KRETSLØPET – LIVETS SIRKEL

Vi må samarbeide for å skape en planet i god stand der vi kan leve og ha det bra. Derfor gjorde verdens ledere noe helt unikt i 2015. De utarbeidet en liste med 17 mål for en bedre verden. Alle land skal nå forsøke å oppnå de globale målene sammen innen 2030. Vi ønsker å nå disse målene for blant annet å oppnå følgende fire fantastiske ting:

• At ekstrem fattigdom avskaffes. 
• Mindre ulikheter og urettferdighet i verden. 
• Mer innsats for fred og rettferdighet for alle.
• En løsning på klimakrisen.

Nu är det dags att börja lära dig om allt annat också. 

Har du hørt om kretsløpet?

Et kretsløp kan for eksempel begynne på en eng. En hare spiser en løvetann på en eng. Plutselig sniker en rev seg innpå og spiser haren. Når reven dør, råtner den og blir til jord. Etter en stund vokser det opp en ny løvetann fra jorden. Så en dag kommer en hare hoppende – og så begynner alt på nytt.

Drivkraften bak kretsløpet

Det finnes både store og små kretsløp i naturen. Solen fungerer som motoren i kretsløpene og får alt til å gå rundt, først ved å gi plantene næring i en prosess som kalles fotosyntese.

Fotosyntese innebærer at planter lager sin egen næring ved hjelp av sol, luft og vann i jorden. Plantene blir spist av små dyr, som igjen blir mat for større dyr. Mennesket spiser, som kjent, både planter og dyr.

Ormer, maur, tusenbein og tusenbein er noen eksempler på dyr som kalles nedbrytere. De tar seg av alt som dør i naturen. De bryter ned døde planter og dyr slik at de råtner og blir til ny jord. Den nye jorden gir i sin tur næring til nye planter.

Mennesket har størst innvirkning

Dyr og planter lever sammen og sørger for at kretsløpet fungerer som det skal. Dyrene produserer ingen ting, og plantene kaster ikke søppel. Det er vi mennesker som påvirker kretsløpet.

Hver gang vi produserer noe, kjøper en gjenstand, bruker den og til slutt kaster den, påvirker vi naturen. Noen ganger så mye at visse dyr og planter risikerer å forsvinne helt. Så hva skjer hvis et dyr eller en plante forsvinner, og kretsløpsklokken derfor ikke kan tikke en hel runde? Er det noen som blir uten mat? Hva skjer i naturen? Det er slike ting vi må tenke på for å kunne leve i harmoni med naturen.

Solen er vår drivkraft

Hvis kretsløpet er et hjul, er solen motoren som får hjulet til å snurre. Alt på jorden eksisterer takket være solen, som består av en varm og boblende gass. Solen, som fantes lenge før planeten vår, Tellus, ble til, gir oss varme og energi.

Jorden er veldig liten i forhold til solen. Visste du at det tar omtrent 8 minutter for solstrålene å nå vår planet, Jorden?

Alle vinner når vi resirkulerer

En god måte å hjelpe naturen på er å resirkulere det vi bruker. Når vi har lest en avis, skal vi legge den i papirinnsamlingen. Den gamle avisen blir til papir som igjen brukes til å trykke nye aviser. 

Hjelp naturen ved å resirkulere

Batterier er praktiske å bruke. Vi slipper ledninger og kan ta med oss utstyret vårt overalt. Men visste du at batterier også kan være farlige? Batterier inneholder nemlig giftige stoffer.

Varje år samlar vi i Sverige in cirka 3000 ton batterier. Ungefär hälften av allt det materialet går det att smälta ner och göra nya saker av. Till exempel nya batterier.

Hvis vi kaster batteriene i søppelkassen, kan giftstoffene spre seg og skade dyrene, naturen og oss mennesker. Dessuten er det bedre å smelte ned metallene og lage nye produkter av dem. Legg i stedet gamle batterier i den røde batteriboksen på gjenvinningsstasjonen.

Da gjør du to gode ting:

1. Du beskytter oss alle mot de farlige giftstoffene. 
2. Du sparer på jordens ressurser – metallet fra smeltede batterier brukes i nye produkter.

Visste du at...

År 2025 pantades över 2,8 miljarder burkar och PET-flaskor i Sverige. Det motsvarar i genomsnitt cirka 271 pantade förpackningar per person. Genom att panta bidrar vi till att spara energi, minska nedskräpningen och återvinna värdefulla material om och om igen.

Uppgift: återanvänd!

Gjenbruk gamle ting. Bruk fantasien og finn på nye bruksområder for disse tingene.

De ulike delene i naturens kretsløp

Det grønne
Naturens kretsløp begynner hos plantene – nærmere bestemt hos de grønne plantene som kan «lage sin egen mat». Med det menes planter som henter næring fra solen, luften og vannet i jorden. Det finnes planter som ikke er grønne, for eksempel svarte alger i havet.

Dyrene
Plantene blir mat for dyrene, som igjen blir mat for andre dyr. Mennesket spiser både planter og dyr.

Nedbrytarna
För att kretsloppet ska fungera måste alla delar fungera. Allt som dör måste försvinna någonstans, annars skulle skogarna vara fulla med stora högar av döda djur och växter.

De som tar hand om allt som dött lever i marken och kallas för nedbrytare. De bryter ned döda djur och växter i småbitar som blir jord som i sin tur ger näring åt växterna.

Uppgift: dela in orden!

Skriv in orden som du ser här nedanför i rätt ruta!
Gräs - kotte - räv - blomma - daggmask - gråsugga - löv - skalbagge - träd - kanin - lodjur - orm - svamp - bakterie

Visste du at...

Kaffegrut er det som blir igjen når man har brygget kaffe. Hvis man blander kaffegrut med blomsterjord, får man en lettere kompostjord som blomster trives godt i. Eggeskall inneholder kalk og mineraler. Det setter for eksempel roser, bønner og gulrøtter stor pris på. Knus eggeskallene til et fint mel og strø det over blomsterbedet eller grønnsakshagen.

Ormer som smasker

Meitemarkene lager ny jord av matrestene våre. De trives godt i komposthaugene våre, der de spiser opp gamle blader og annet de finner i jorden. Noen ganger drar de med seg blader ned i sine hemmelige ganger dypt nede i jorden. Kanskje de vil spise kveldsmaten sin i fred?

Daggmasken har ingen munn, bare et hull i den ene enden av tarmen som går gjennom hele masken. Den puster gjennom huden. Hvis huden tørker ut, dør den. Masken kan verken se eller høre, men den merker når noen beveger seg på bakken. Den er også flink til å lukte seg frem til mat.

Daggmasken har muskler som kan dra ihop kroppen så att den blir kort och tjock, eller dra ut den så att den blir lång och smal. Det är så masken slingrar sig ur fiendens grepp och gräver sig ner i jorden. På maskens utsida finns borst, ett slags strävt hår.

Det använder masken när den kryper. Om du låter en mask krypa över ett papper så kan du höra hur det skrapar från borsten!

Døde dyr blir noens hjem og mat

När en mus dör, är det lukten som lockar dit flugor och andra insekter. De lägger sina ägg i den döda musens kropp. Efter ett tag dyker dödgrävarna upp. Det är svarta och rödoranga skalbaggar som gräver i jorden under musen så att musens kropp till slut sjunker ned i marken. Efter det äter skalbaggarna av den döda musen. När de är mätta kör honan iväg de andra skalbaggarna. Hon ska lägga sina ägg i musens kropp. När äggen kläcks äter larverna det som är kvar av musen.

1. Hva er kretsløp?

1. A.
   Omkretsen til en sirkel.
2. B.
   Et løp.
3. C.
   Det betyr at alt går i sirkel i naturen.

2. Hva menes med at grønne planter kan lage sin egen mat?

1. A.
   De tar det de finner i skogen og lager mat av det.
2. B.
   De henter næring fra sol, luft og vann fra jorden.
3. C.
   Maten deres er regnvann.

3. Hva er egentlig nedbrytere?

1. A.
   En maskin som knuser stein til grus.
2. B.
   Det betyr at det begynner å regne, også kalt nedbør.
3. C.
   Små dyr i naturen som spiser døde planter og dyr.

Til denne oppgaven trenger du hjelp fra foreldrene dine. Be dem svare på spørsmålene. Tell deretter sammen poengene ved siden av hvert alternativ. Lenger ned kan du se hvilket resultat de fikk.

Hvor kaster du gamle batterier?

1. A.
   Kaste?! Samlingen min består av 428 stykker. Svaret fra foreldrene dine gir 3 poeng.
2. B.
   I en batteribeholder, hvis det finnes en i nærheten av hjemmet mitt. Svaret fra foreldrene dine gir 2 poeng.
3. C.
   Tenker å levere dem til en gjenvinningsstasjon, men blir lei og kaster dem i søppelkurven. Svaret fra foreldrene dine gir 1 poeng.
4. D.
   Alltid i et batterirom! Svaret fra foreldrene dine gir 4 poeng!

Hva gjør du med avisen når du har lest den?

1. A.
   Kaster den i søpla. Svaret fra foreldrene dine gir 1 poeng.
2. B.
   Legg den i containeren for gjenvinningspapir! Svaret fra foreldrene dine gir 4 poeng!
3. C.
   Selvfølgelig lagrer den det! Kanskje noen har lyst til å lese om hvordan det var i Sverige i 2020. Svaret fra foreldrene dine gir 3 poeng.
4. D.
   Noen ganger kaster jeg den, og noen ganger tar jeg den med til gjenvinningsstasjonen. Svaret fra foreldrene dine gir 2 poeng.

Hva gjør du med den tomme plastflasken din?

1. A.
   Blåseinstrumenter, ledningsoppsamlere, støtdempere, vannkanner eller en sandbeholder. Svaret fra foreldrene dine gir 3 poeng.
2. B.
   Kaster flasken i søpla. Svaret fra foreldrene dine gir 1 poeng.
3. C.
   Noen ganger returnerer han den, andre ganger kaster han den i søpla. Svaret fra foreldrene dine gir 2 poeng.
4. D.
   Jeg leverer den inn! Svaret fra foreldrene dine gir 4 poeng!

Hvordan kaster du pappesker?

1. A.
   Jeg presser dem sammen slik at de tar mindre plass i søppelsekken. Svaret fra foreldrene dine gir 2 poeng.
2. B.
   Jeg kaster dem i containeren for papiremballasje. Svaret fra foreldrene dine gir 4 poeng!
3. C.
   De egner seg utmerket som gaveesker. Svaret fra foreldrene dine gir 3 poeng.
4. D.
   Jeg kaster dem i søppelrommet når ingen ser det. Svaret fra foreldrene dine gir 1 poeng.

Hva gjør du med hermetikkbokser og annet metall?

1. A.
   Kaster det i søpla. Svaret fra foreldrene dine gir 1 poeng.
2. B.
   Skyll den ren og lever den til gjenvinningsstasjonen! Svaret fra foreldrene dine gir 4 poeng!
3. C.
   Jeg stabler dem oppå hverandre langs veggen, helt til de når taket. Svaret fra foreldrene dine gir 3 poeng.
4. D.
   Tar det med til gjenvinningsstasjonen hvis jeg orker. Svaret fra foreldrene dine gir 2 poeng.

Hvor havner de tomme glassflaskene dine?

1. A.
   Noen ganger returnerer jeg flasker, andre ganger kaster jeg dem. Svaret fra foreldrene dine gir 2 poeng.
2. B.
   Kaster alt, orker ikke å tenke på det. Svaret fra foreldrene dine gir 1 poeng.
3. C.
   Forhåpentligvis på den andre siden av Østersjøen, sender du en flaskepost til søskenbarna. Svaret fra foreldrene dine gir 3 poeng.
4. D.
   Jeg leverer inn de flaskene jeg kan få pant for, resten leverer jeg til glassgjenvinningen! Svaret fra foreldrene dine gir 4 poeng!

Hva gjør du med gamle elektriske apparater, brødristere og slikt?

1. A.
   Du kan bare kaste dem, de er så billige. Svaret fra foreldrene dine gir 1 poeng.
2. B.
   Jeg gir dem bort hvis noen vil ha dem, ellers kaster jeg dem. Svaret fra foreldrene dine gir 2 poeng.
3. C.
   Jeg presser dem inn i lagerrommet hvis det går. Det er faktisk litt fullt der. Svaret fra foreldrene dine gir 3 poeng.
4. D.
   Leverer det til en gjenvinningsstasjon, et loppemarked eller til en veldedighetsorganisasjon. Svaret fra foreldrene dine gir 4 poeng!

RESULTAT ETTER SORTERINGSTYPE

7 -11 poäng: "Skräpis"

Å, å, her blir ingenting sortert! Alt havner i samme pose – matrester, hermetikkbokser og glassflasker. Til og med batterier og PET-flasker kan havne i søppelposen! Her må det gjøres noe! Tenk deg at alt du ikke sorterer havner i drikkevannet ditt, så får du litt inspirasjon!

12-15 poäng: "Lill-sorteraren"

Vel, du prøver i hvert fall. Du unngår som regel å kaste giftige ting i søpla, og har faktisk levert aviser til papirinnsamlingen en gang. Gjør det til en vane, så vil skogens trær takke deg!  

16-21 poäng: "Samlaren"

Greit, du kaster ikke noe unødvendig, noe som jo er bra sett fra et miljøperspektiv, men har dere i det hele tatt plass i hjemmet deres? Man skal jo ikke tråkke rundt i 20 år gamle aviser... Sorter søppelet og resirkuler det, så blir hjemmet deres plutselig dobbelt så stort!

22-28 poäng "Sorterarmästaren"

Fantastisk! Du bryr deg virkelig om naturen! Du sorterer metall og plast hver for seg, leverer aviser til papirinnsamlingen og PET-flasker til returautomaten. Du sorterer metall og plast raskere enn noen rekker å si «kretsløpssamfunn». Det kan føles godt å vite at du bidrar til å beskytte miljøet!