TIPS 3: PÅVERKA MED DINA VAL

Hvordan vi tenker om mat, påvirker matvanene våre. Det merkes at vi tenker mer på miljøet i dag, ettersom flere har begynt å kjøpe økologiske og lokalt produserte varer. 

Landbruket bruker svært mye ferskvann. En fjerdedel av all energien vi bruker, går med til å produsere matvarer og oppdrette husdyr. Vegetarisk mat er mer miljøvennlig, siden den krever mye mindre vann enn kjøttproduksjon.

Hver gang vi går inn i en matbutikk, har vi muligheten til å påvirke utvalget. Da vi i Sverige bestemte oss for å kun kjøpe økologiske bananer, begynte alle matbutikkene plutselig å selge dem. Det førte også til at prisen gikk ned.  

I takt med at kjøttforbruket har gått ned, har det også dukket opp flere vegetariske alternativer.
Har du lagt merke til det i matbutikken din?

Mat er med andre ord ikke bare mat, det er også et standpunkt. Hver gang vi velger noe å spise eller drikke, sender vi et budskap til matprodusentene. Hvis vi har råd til å velge, altså. Har man svært lite penger, må man konsentrere seg om å finne så billig mat som mulig.

Har du sett hvor mye det er å velge mellom i det økologiske og miljømerkede sortimentet? Neste gang dere handler, kan du kanskje foreslå at dere prøver et nytt økologisk produkt? Hvis mange gjør en liten endring i hverdagen, blir effekten stor.

Mange ulike matvaner

Vi har alle forskjellige matpreferanser. Noen spiser kjøtt, mens andre er pescetarianere, vegetarianere eller veganere. Våre matvaner kan også påvirkes av matallergier. Uansett hva kostholdet ditt består av – kjøtt, fisk eller vegetarisk mat – gjør du noe bra for miljøet når du velger matvarer med miljømerking.

Miljømerker i svenske butikker

KRAV
KRAV-märkningen visar att maten är ekologisk. Märkningen ställer också höga krav på biologisk mångfald, mindre klimatpåverkan, god djurvälfärd och bättre arbetsvillkor.

Bra Miljöval
Naturskyddsföreningens egen miljömärkning av produkter som är minst skadliga för miljön.

Svanen
Märkningen ställer krav på hållbar produktion och att ekosystemen skyddas.

Ecolabel
EU-märkning som visar att produkten är miljövänlig.

Fairtrade
Matvaran har producerats på ett schysstare sätt. Bönderna som odlat produkterna får tillräckligt betalt för att kunna leva på sin lön.

Kjøp lokalt dyrkede og lokalt produserte varer

Närhetsprincipen kan användas för många produkter. Du kan välja att köpa havregryn som odlats i Sverige och potatis som odlats i din region. Ju närmare maten tillverkats, desto mindre luftföroreningar innan matvaran placeras på din tallrik. Många köttätare väljer att äta en mindre mängd kött som i sin tur är av bättre kvalitet. Man väljer exempelvis svenskt kött från djur som fått beta fritt och inte transporteras utomlands för slakt. Det vinner alla på. Djuren upplever mindre stress och naturen slipper onödiga luftföroreningar.

Ta med maten hjem. Det flyter rundt hele øyer av plastavfall i verdenshavene. Vi kan beskytte havene ved å unngå så mye plast som mulig. Ta gjerne med maten hjem fra butikken i papirposer eller stoffposer.

Spis mer vegetarisk og økologisk

Den viktigste grunnen til å dyrke og produsere økologisk mat er å beskytte jorden. Når vi reduserer mengden kjemiske plantevernmidler i jorden, slipper jorden giftstoffer – og det gjør vi også.

Innenfor økologisk jordbruk tenker man langsiktig. Siden man ønsker at jorden skal være næringsrik også i fremtiden, lar man åkeren ligge brakk av og til. Dyrker man jorden for intensivt, forsvinner en del av de viktige mineralene.

Nye tanker, nye matvaner

Det økologiske kjøttet kommer fra dyr som beiter på engene og får økologisk fôr som i stor grad er dyrket på gården selv.

At økologisk kjøtt har blitt populært, er bra både for dyrene og naturen. Kjøtt forårsaker likevel langt større utslipp av klimagasser enn grønnsaksdyrking.

Kyr og sauer slipper ut mye mer av den kraftige klimagassen metan enn griser og kyllinger.

Det mest miljøvennlige alternativet er vegetarisk mat. Ikke alle trenger å slutte å spise kjøtt med en gang, men hvis vi alle prøver å spise vegetarisk litt oftere, minst én gang i uken, vil det gjøre en forskjell for miljøet,

En vegetarisk pizza kan varieres i det uendelige. Hva med ananas, oliven og løk? Tomat, artisjokker og mais? Eller hvorfor ikke paprika, mais og tomat? Søk etter oppskrifter på Google – du vil finne massevis!

Vår värdefulla mat!

När våra matinköp inte påverkas av inflation eller omvärldsfaktorer brukar vi köpa mer mat än vi behöver. Det märks främst av att vi slänger mycket mat. Europas matproducenter producerar också mer mat än vad marknaden behöver. Resultatet blir gigantiska berg av matvaror som aldrig blir sålda och som sedan slängs.

Når vi kaster mat, er det egentlig pengene våre vi kaster bort. Vi betalte for noe vi aldri brukte. Vi kunne i stedet ha brukt de pengene på noe morsomt, for eksempel en tur på tivoli eller en restaurantbesøk.

I gjennomsnitt kaster vi en fjerdedel av all maten vi kjøper. Det utgjør 25 prosent av det vi normalt bruker på mat hver måned.

Din beste frysevenn – isbitformen!

Mye av maten kan fryses ned. En smart måte å gjøre dette på er å bruke en isbitform. Du kan fylle de små rommene med forskjellige ting og ta ut en isbit når du trenger det.

• Press sitroner som begynner å bli gamle, og hell i sitronsaften.

• Tilsett hakket eple – det kan du bruke i grøten.

• Gamle ostekanter kan rives og brukes i omeletten eller på pizzaen.

• Hell kikertervann i en skål – det er nok til å lage vegansk majones.

Egne fryseposer

Du kan bruke tomme melkepakker til oppbevaring i fryseren. Klipp av toppen slik at det blir et rektangel. Legg inn maten du vil fryse ned. Brett kanten ned og teip rundt med malertape. Husk å skrive på tapen hva esken inneholder.

Det finnes et ordtak som lyder: «Et sommerfuglvingeslag kan utløse en orkan». Det betyr at en liten handling kan få store konsekvenser. Hver hendelsesforløp blir større for hvert skritt fremover.

Alle handlinger får konsekvenser. En måte å finne ut hvilke konsekvenser en bestemt handling kan få, er å bruke en årsak- og konsekvenskjede. Vi kan se på hvordan en slik kjede kan se ut når det gjelder våre matvaner

Det som er bra med årsak- og virkningskjeder, er at de er nøytrale. Uansett hvor forferdelige konsekvensene ser ut til å bli, dømmer de ikke våre handlinger, de viser bare hva konsekvensen blir. De gir oss også muligheten til å bytte ut nøkkelkomponenten – den første ruten.

Hva skjer hvis vi bytter ut det første leddet i årsak- og virkningskjeden når det gjelder våre matvarer?Hvordan ville det påvirke det neste leddet – og det neste?