Kapittel 1

KRETSLØPET – LIVETS SIRKEL

Du er ferdig med kapitlet! Godt jobbet!

Vi må samarbeide for å skape en planet i god stand der vi kan leve og ha det bra. Derfor gjorde verdens ledere noe helt unikt i 2015. De utarbeidet en liste med 17 mål for en bedre verden. Alle land skal nå forsøke å oppnå de globale målene sammen innen 2030. Vi ønsker å nå disse målene for blant annet å oppnå følgende fire fantastiske ting:

At ekstrem fattigdom avskaffes.
Mindre ulikheter og urettferdighet i verden.
Mer innsats for fred og rettferdighet for alle.
En løsning på klimakrisen.

Les mer på nettsiden til de globale målene

Se en film fra UNDP om de globale målene.

Har du hørt om kretsløpet?

Selve ordet betyr at alt i naturen går i en sirkel.

Et kretsløp kan for eksempel begynne på en eng. En hare spiser en løvetann på en eng. Plutselig sniker en rev seg innpå og spiser haren. Når reven dør, råtner den og blir til jord. Etter en stund vokser det opp en ny løvetann fra jorden. Så en dag kommer en hare hoppende – og så begynner alt på nytt.

Drivkraften bak kretsløpet

Det finnes både store og små kretsløp i naturen. Solen fungerer som motoren i kretsløpene og får alt til å gå rundt, først ved å gi plantene næring i en prosess som kalles fotosyntese.

Fotosyntese innebærer at planter lager sin egen næring ved hjelp av sol, luft og vann i jorden. Plantene blir spist av små dyr, som igjen blir mat for større dyr. Mennesket spiser, som kjent, både planter og dyr.

Ormer, maur, tusenbein og tusenbein er noen eksempler på dyr som kalles nedbrytere. De tar seg av alt som dør i naturen. De bryter ned døde planter og dyr slik at de råtner og blir til ny jord. Den nye jorden gir i sin tur næring til nye planter.

Mennesket har størst innvirkning

Dyr og planter lever sammen og sørger for at kretsløpet fungerer som det skal. Dyrene produserer ingen ting, og plantene kaster ikke søppel. Det er vi mennesker som påvirker kretsløpet.

Hver gang vi produserer noe, kjøper en gjenstand, bruker den og til slutt kaster den, påvirker vi naturen. Noen ganger så mye at visse dyr og planter risikerer å forsvinne helt. Så hva skjer hvis et dyr eller en plante forsvinner, og kretsløpsklokken derfor ikke kan tikke en hel runde? Er det noen som blir uten mat? Hva skjer i naturen? Det er slike ting vi må tenke på for å kunne leve i harmoni med naturen.

Solen er vår drivkraft

Hvis kretsløpet er et hjul, er solen motoren som får hjulet til å snurre. Alt på jorden eksisterer takket være solen, som består av en varm og boblende gass. Solen, som fantes lenge før planeten vår, Tellus, ble til, gir oss varme og energi.

Jorden er veldig liten i forhold til solen. Visste du at det tar omtrent 8 minutter for solstrålene å nå vår planet, Jorden?

Alle vinner når vi resirkulerer

En god måte å hjelpe naturen på er å resirkulere det vi bruker. Når vi har lest en avis, skal vi legge den i papirinnsamlingen. Den gamle avisen blir til papir som igjen brukes til å trykke nye aviser.

Hjelp naturen ved å resirkulere

Batterier er praktiske å bruke. Vi slipper ledninger og kan ta med oss utstyret vårt overalt. Men visste du at batterier også kan være farlige? Batterier inneholder nemlig giftige stoffer.

Hvis vi kaster batteriene i søppelkassen, kan giftstoffene spre seg og skade dyrene, naturen og oss mennesker. Dessuten er det bedre å smelte ned metallene og lage nye produkter av dem. Legg i stedet gamle batterier i den røde batteriboksen på gjenvinningsstasjonen.

Da gjør du to gode ting:

Du beskytter oss alle mot de farlige giftstoffene.
Du sparer på jordens ressurser – metallet fra smeltede batterier brukes i nye produkter.

Hvert år samler vi inn rundt 3 000 tonn batterier i Sverige. Omtrent halvparten av dette materialet kan smeltes om og brukes til å lage nye ting. For eksempel nye batterier.

Visste du at...

I 2019 returnerte vi mer enn 2,15 milliarder bokser og PET-flasker i Sverige! Hver person returnerte i gjennomsnitt 208 bokser og flasker.

Hver boks vi returnerer, kan bli til en ny boks. Du finner informasjon og morsomme filmer påwww.pantamera.nu

Oppgave

Gjenbruk gamle ting. Bruk fantasien og finn på nye bruksområder for disse tingene.

En glasskrukke – hva kan du lage av den?

Bra svar! De beste forslagene vi har fått i år er: glass, lykte og snøkule.

En tannbørste?

Bra svar! Noen gode svar vi har fått, er: skopussere, armbånd laget av plasttannbørster og kroker.

En skolekasse – hva kan det bli?

Bra svar! Noen enkle svar vi har fått, er: oppbevaring av leker, dukkehus og lekeovn.

Et belte – hva kan det holde sammen?

Bra svar! De beste forslagene i år har vært: kleshengere, knopper til kommode og serviettering.

En kaffefilterholder og filter – det er ikke bare kaffe som må siles.

Bra svar! Vi har fått noen gode forslag: bruk det i blomsterpotten for å holde på fuktigheten, som en skål til snacks – hvis du hater å vaske opp – eller til å rengjøre mobilen med filteret – det fungerer kjempebra!

De ulike delene i naturens kretsløp

Det grønne
Naturens kretsløp begynner hos plantene – nærmere bestemt hos de grønne plantene som kan «lage sin egen mat». Med det menes planter som henter næring fra solen, luften og vannet i jorden. Det finnes planter som ikke er grønne, for eksempel svarte alger i havet.

Dyrene
Plantene blir mat for dyrene, som igjen blir mat for andre dyr. Mennesket spiser både planter og dyr.

Nedbryterne
For at kretsløpet skal fungere, må alle delene fungere. Alt som dør, må forsvinne et sted, ellers ville skogene vært fulle av store hauger med døde dyr og planter. De som tar seg av alt som har dødd, lever i jorden og kalles nedbrytere. De bryter ned døde dyr og planter til småbiter som blir til jord, som igjen gir næring til plantene.

Tordyveln er et nedbrytende stoff som finnes overalt i naturen.

Oppgave

Del opp ordene!

Gress – kongle – rev – blomst – meitemark – gråsugga – løv – bill – tre – kanin – gaupe – orm – sopp – bakterie

Det grønne – det skriver du her.

Gress, kongler, blomster, løv og trær.

Dyrene – skriv det her.

Rev, kanin, gaupe og slange.

Nedbrytare – skriv her.

Meitemark, gråsugga, biller, sopp og bakterier,

Visste du at...

Kaffegrut er det som blir igjen når man har brygget kaffe. Hvis man blander kaffegrut med blomsterjord, får man en lettere kompostjord som blomster trives godt i. Eggeskall inneholder kalk og mineraler. Det setter for eksempel roser, bønner og gulrøtter stor pris på. Knus eggeskallene til et fint mel og strø det over blomsterbedet eller grønnsakshagen.

Ormer som smasker

Meitemarkene lager ny jord av matrestene våre. De trives godt i komposthaugene våre, der de spiser opp gamle blader og annet de finner i jorden. Noen ganger drar de med seg blader ned i sine hemmelige ganger dypt nede i jorden. Kanskje de vil spise kveldsmaten sin i fred?

Når det regner, kryper markene opp til jordoverflaten og begir seg ut på en regnvandring. Da utforsker de nye områder og prøver å finne en partner.

Daggmasken har ingen munn, bare et hull i den ene enden av tarmen som går gjennom hele masken. Den puster gjennom huden. Hvis huden tørker ut, dør den. Masken kan verken se eller høre, men den merker når noen beveger seg på bakken. Den er også flink til å lukte seg frem til mat.

Daggmasken har muskler som kan trekke kroppen sammen slik at den blir kort og tykk, eller strekke den ut slik at den blir lang og smal. Det er slik masken vrir seg ut av fiendens grep og graver seg ned i jorden.

På utsiden av ormen finnes børster, en slags stive hår. Ormen bruker disse når den kryper. Hvis du lar en orm krype over et papir, kan du høre hvordan børstene skraper mot det!

Døde dyr blir noens hjem og mat

Når en mus dør, er det lukten som tiltrekker fluer og andre insekter. De legger eggene sine i den døde musens kropp. Etter en stund dukker gravbiller opp. Det er svarte og røde biller som graver i jorden under musen, slik at musens kropp til slutt synker ned i jorden. Deretter spiser billene av den døde musen. Når de er mette, jager hunnen bort de andre billene. Hun skal legge eggene sine i musens kropp. Når eggene klekkes, spiser larvene det som er igjen av musen.