LUFTEN VI PUSTER

Luften er livsviktig. Uten luft kan vi ikke overleve. Det er ikke ofte vi tenker på luften, siden den er usynlig og alltid er der. Det er først når vi plutselig får pustevansker, for eksempel under vann, at vi innser hvor viktig luften er. Luften omslutter jordkloden som et teppe.

Luften «der oppe» kalles atmosfæren og strekker seg 1 000 kilometer opp i himmelen. Jo høyere opp, desto tynnere er luften.

Luften høyt oppe i himmelen, høyere enn ti kilometer, kan vi ikke puste inn. Der oppe inneholder luften for lite oksygen.

En fugl som flyr høyt

Luften består av gasser

Luften består av flere usynlige gasser. En av gassene er oksygen, det vi mennesker puster inn. Luften inneholder også karbondioksid og nitrogen, det vil si det plantene bruker som næring.

Selv om luften er usynlig, veier den faktisk noe. Luftens tyngde hviler mot jorden, akkurat som dynen din hviler mot kroppen din. Dette trykket kalles lufttrykk. Lufttrykket er noen ganger høyt og andre ganger lavt. Det har du kanskje hørt når de presenterer værmeldingen på TV.

For å vise hvor viktig luften er for oss, skal vi gjøre en prøve. Du skal prøve å holde pusten i 20 sekunder:

1. Ta et dypt åndedrag, pust inn så mye luft du kan.

2. Holdpusten.

3. Hvis klokken din ikke har sekundviser, kan du telle stille for deg selv i hodet: ett tusen og én, ett tusen og to, ett tusen og tre osv., helt til du kommer til ett tusen og tjue!

Blås bokstavene i navnet ditt.

Klarte klassekameraten din å gjette hvilket ord du blåste?

Solen skaper vind

Luften kan være både varm og kald. Varm sommerluft føles behagelig mot huden. Varm luft er også tykkere enn kald luft og tar mer plass. Kald luft får oss derimot til å skjelve; det kan føles som om den klyper oss i kinnene. Hvis man kjøler ned luften, blir den til slutt flytende som vann eller fast som is. Når solen varmer opp luften, stiger den oppover.

Høyt oppe i himmelen blir luften derimot kald, og da synker den tilbake mot bakken. Nede på bakken blir luften igjen oppvarmet av solen og stiger opp. Slik oppstår vind.

De svever med luften

Frø og insekter som ikke veier mye, kan bli ført med luftstrømmer rundt hele jorden. Frø kan fly over havet til små øyer langt unna. Pollenkorn fra blomster og trær har en ru overflate, noe som gjør at vinden kan fange tak i dem og spre dem rundt. Det merker de som er allergiske mot pollen.

Små edderkopper kan også fly gjennom luften. Vinden fanger opp en tråd som edderkoppen har spunnet ut fra kroppen sin. Noen fugler og insekter lever nesten hele livet sitt i luften. Det er der de fanger maten sin, parer seg, slåss og sover.

Atmosfæren

Atmosfæren fungerer som et usynlig skjold rundt jordkloden. Uten den ville ingen kunne leve her. Atmosfæren holder luften nær oss slik at vi kan puste, samtidig som den slipper inn varmen fra solen. Atmosfæren regulerer også varmen på jorden. Er det for varmt, slipper den ut litt varme. Er det for kaldt, slipper den inn mer varme.

Ozonlaget

Det laget i atmosfæren som beskytter oss mot solens farlige stråler kalles ozonlaget. Solen er en forutsetning for liv. Det er solens varme som gjør at vi kan leve her. Men noen av solens stråler er for sterke for oss. De kalles UV-stråler.

Ozonlaget beskytter oss ved å slippe varmen gjennom, men sende UV-strålene tilbake ut i verdensrommet. Vi mennesker har sluppet ut for mye freon, som har steget opp i atmosfæren. Freon påvirker ozonlaget, og da kan de farlige UV-strålene skade planeten vår. Be læreren din om å forklare hvordan freon påvirker ozonlaget. 

Drivhuseffekten

Kjøretøyene og fabrikkene våre slipper ut avgasser som blant annet inneholder karbondioksid. Plantene spiller en heltrolle og omdanner karbondioksidet til oksygen som vi kan puste inn. De kan imidlertid ikke omdanne ubegrensede mengder karbondioksid.

Når det er for mange biler og fabrikker som slipper ut karbondioksid, rekker ikke plantene å omdanne alt karbondioksidet. Til slutt blir det så mye karbondioksid i luften at det blir som et usynlig tak over jorden.

Karbondioksidlaget hindrer atmosfæren i å slippe ut nok varme til verdensrommet. Det er derfor det blir varmere, og det er det som kalles drivhuseffekten.

Det fungerer omtrent som når du er ute og går i regnet. Du har på deg en regnjakke, så du er fornøyd, for du blir ikke våt. Plutselig slutter det å regne, og solen kommer frem. Til slutt blir det for varmt, og du vil ta av deg regnjakken. Men nå får du ikke opp glidelåsen!

Solen skinner, og du begynner å svette under den tette regnjakken. Akkurat slik føles det for jordkloden når «karbondioksidtaket» holder varmen inne. Jorden blir som et drivhus. Hvis det blir for varmt på jorden, smelter isene. Når isene smelter, stiger havnivået. Og når havnivået stiger, blir det oversvømmelser på land.

I land der det allerede nå er tørt og varmt, kan varmere vær føre til at folk ikke lenger kan bo der. Det blir ganske enkelt for vanskelig for dem å dyrke mat og finne drikkevann.

Surt som en sitron

Når vi brenner olje og gass, dannes det et stoff som heter svovel. Svovel gjør at regnet blir surt. Har du smakt på en sitron noen gang?

Litt sitron i maten smaker godt, men hvis du ble tvunget til å spise 10 sitroner, ville du ikke føle deg bra. Svovelregn gjør jorda og innsjøene sure. Både planter og dyr lider under dette.

Luften blåser dit den vil

Luften har ingen grenser slik som land har. Luften kan fly hvor den vil, fra ett land til et annet. Den sprer ikke bare pollen, frø og små insekter, men også utslipp fra industri og biler. Derfor må alle land ta vare på miljøet, siden vi alle puster inn den samme luften.

• 1. I stedet for å be foreldrene dine om å kjøre deg, kan du kanskje sykle, ta bussen eller toget.

• 2. Finn ut om du kan dra til skolen eller ulike fritidsaktiviteter sammen med noen, i stedet for at alle kjører hver sin bil.

• 3. Minn foreldrene dine på, hvis de har bil, at de må overholde fartsgrensene. Da slipper bilen ut mindre eksos.

• 4. Når du er med på å handle mat, be foreldrene dine om å velge en økologisk matvare, gjerne en som er dyrket lokalt.

5. Slå av lysene i rom der det ikke er noen.

1. Hva kalles det luftlaget som omgir jorden og beskytter planeten?

1. A.
   Rommet.
2. B.
   Lufttrykket.
3. C.
   Atmosfæren.

2. Hvorfor sier man at solen styrer vinden?

1. A.
   Solens varme får luften til å stige.
2. B.
   Solen skinner på verandaen.
3. C.
   Solen blåser i vinden.

3. Hva heter gassen som danner et tak over jorden og holder solstrålene inne?

1. A.
   Oksygen.
2. B.
   Karbondioksid.
3. C.
   Freon.