HVA ER KLIMAFORANDRING?

Det er én ting å lese om klimaendringene, og en annen å faktisk endre livsstilen sin.
Og hvordan skal det gå til? Skal vi begynne å leve som i steinalderen igjen?! Når noe føles stort eller vanskelig, er det lett å gi opp før man engang har rukket å kjøpe det første økologiske eplet eller sortert de første glassbeholderne. Da gjelder det å huske det alle fjellklatrere vet:

Alle reiser begynner med et lite skritt!

– Alle reiser begynner med et lite skritt. I 2015 tok verdens ledere faktisk et stort skritt mot en bedre verden. De utarbeidet en liste med 17 mål for en bedre verden. Alle land skal nå forsøke å oppnå de globale målene sammen innen 2030.

Vi ønsker å nå disse målene for blant annet å oppnå følgende fire fantastiske ting:

• • At ekstrem fattigdom avskaffes 
• • Mindre ulikheter og urettferdigheter i verden 
• • Mer innsats for fred og rettferdighet for alle 
• • En løsning på klimakrisen

Hva er egentlig klimaendringer?

Kanskje har du hørt begrepet «klimaendringer» og sett på nyhetene om ulike problemer dette har ført til. I noen land regner det så mye at gatene fylles med vann, mens andre land rammes av en så alvorlig tørke og hete at det er umulig å dyrke mat eller oppholde seg utendørs.

Klimaendringene skaper store problemer over hele verden. Land som rammes av tørke får mangel på drikkevann. I byer som rammes av oversvømmelser blir hus ødelagt og veier skyllet bort. Også Sverige påvirkes av klimaendringene. I 2005 felte stormen Gudrun over 200 millioner trær, noe som førte til at mer enn 400 000 mennesker ble rammet av strømbrudd. I 2018 var sommeren den varmeste på hele 260 år. Kornet tørket ut, noe som førte til at mange kyr og hester ikke fikk nok mat.

Klima og vær

Klima og vær er faktisk to forskjellige ting. Været beskriver forholdene de nærmeste dagene. Meteorologen på TV kan for eksempel fortelle at det i morgen blir +5 °C, vind og duskregn.

Klimaet beskriver hvordan været er over lange perioder på et sted. Sverige har ulike klimasoner, siden landet vårt er langstrakt og stort. Les mer om klimasoner hos SMHI. Gjennomsnittstemperaturen i Sverige har steget siden vi begynte å måle temperaturen. 2020 er det hittil varmeste året som er målt både i Sverige og i Stockholm, hvor årsgjennomsnittstemperaturen i Stockholm var 9,7 °C.

Det er vanlig at været varierer litt. Våre svenske årstider er ikke like hvert år. Det kan være en kald jul med snø ett år og en regnfull og grønn jul året etter. Først når det har vært plussgrader i julen i tjue år, kan man begynne å snakke om en klimaendring.

Les mer om klimaendringer på SMHI 

SMHI er en svensk fagmyndighet med et globalt perspektiv og en avgjørende oppgave når det gjelder å forutse endringer i vær, vann og klima. Med et vitenskapelig grunnlag og gjennom kunnskap, forskning og tjenester bidrar de til å øke bærekraften i hele samfunnet. 

Klimaforskere

De som studerer klimaendringene kalles klimaforskere. Man kan forske på klimaet på ulike måter. Noen forskere borer hull dypt ned i isen på Antarktis og henter opp isprøver som de deretter analyserer for å undersøke hvordan klimaet har variert.

Det vi slipper ut i luften

Utslippene som dannes når vi bruker bensin og olje, kalles drivhusgasser. De inneholder blant annet metan og karbondioksid.

Når det slippes ut for mye av disse gassene i luften, danner de et karbondioksidteppe rundt planeten. Solens varme, som ellers pleier å reflekteres tilbake ut i verdensrommet, blir da holdt tilbake av jordens atmosfære. Det blir varmere, de store ismassene smelter og havnivået stiger. Dette kalles global oppvarming eller drivhuseffekten.

•  32 % fra transport og reiser innenfor Sverige. 
• 33 % fra industrien (produksjon).
• 14 % fra landbruket vårt.
• 8 % av utslippene skyldes produksjonen av strøm og fjernvarme.
• 6 % skyldes bruken av arbeidsmaskiner.
• 3 % skyldes at vi bruker elektriske produkter.
•  2 % kan tilskrives oppvarming av boliger og lokaler.
• 2 % fra avfall

Klimaendringer
Når været endrer seg over en lengre periode, kalles det klimaendringer. Før var det vanlig med 25 minusgrader om vinteren. I dag er vintrene mildere og kortere, og snødybden har gått ned med 10–20 centimeter i nesten hele landet. Noen steder smelter snøen også bort
20 dager tidligere enn normalt.

Atmosfæren
Når været endrer seg over en lang periode, kalles det klimaendring. Før var det vanlig med 25 minusgrader om vinteren. I dag er vintrene mildere og kortere, og snødybden har gått ned med 10–20 centimeter i nesten hele landet. Noen steder smelter snøen også bort 20 dager tidligere enn normalt.

Klimagasser
I jordens atmosfære finnes det det vi kaller klimagasser. De viktigste av disse er vanndamp, karbondioksid, metan og lystgass. Sammen skaper de en naturlig og kraftig drivhuseffekt som varmer opp jorden. Uten disse gassene ville det vært 35 grader kaldere på jorden. Da hadde det kanskje ikke utviklet seg noe liv her. Drivhusgassene er ikke farlige i seg selv, snarere livsnødvendige. Problemet er at vi mennesker slipper ut så mye karbondioksid i luften at drivhuseffekten til slutt blir for sterk.

Drivhuseffekten
Drivhusgassene legger seg som et tykt teppe rundt planeten. De hindrer solstrålene i å forlate atmosfæren, noe som fører til at det blir varmere på jorden. Akkurat som i et drivhus.

Karbondioksid
Karbondioksid dannes naturlig i naturen, men vi mennesker produserer også karbondioksid som vi slipper ut i atmosfæren når vi bruker olje, bensin og naturgass i maskiner som biler og fly. Det er den store mengden som utgjør et problem, ikke gassen i seg selv.

Metangass
Metangass dannes når vi forbrenner olje og utvinner kull i gruver. Det finnes også metangass lagret i havene, i jorden og under isbreer. Når isbreene smelter, begynner metangass å sive ut i atmosfæren. Metangass dannes også i dyrenes mager; for eksempel slipper kyr ut mye metangass gjennom promp og rap. 

Global oppvarming
Når temperaturen på det meste av planeten stiger.

Det svenske klimaet

Klimaet har endret seg over hele verden. I Sverige har det endret seg ganske mye. Siden vi begynte å måle temperaturen på 1880-tallet, har gjennomsnittstemperaturen i verden steget med 1,3 grader. De siste 30 årene har Sveriges årlige gjennomsnittstemperatur steget dobbelt så raskt som gjennomsnittet på jorden.

Den globale oppvarmingen betyr ikke automatisk at det alltid er varmere i alle land, i alle årstider og hvert eneste år. I 2010 var det for eksempel et uvanlig kaldt år i Sverige, mens det globalt sett var et av de varmeste årene i nyere tid. Det forekommer altså regionale forskjeller, og hvert år er unikt. Men ser man på utviklingen over tid, ser man at det blir varmere, også i Sverige.

Tegn på klimaendringer i Sverige

Ifølge SMHI, Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt, kan vi allerede se flere virkninger av klimaendringene. Vinteren kommer nesten en måned senere (sammenlignet med 1960-tallet), mens våren på sin side kommer tidligere. Dette har ført til at noen blomster blomstrer en måned tidligere. Kirsebærtrærne i Kungsträdgården i Stockholm, som vanligvis blomstrer i april, begynte å spire i midten av januar 2020.

Raskere temperaturstigning i Nord-Sverige

Jo nærmere Arktis man befinner seg, desto større temperaturøkning opplever man. Normalt reflekterer isen sollyset tilbake ut i verdensrommet.

Når isen i stedet smelter, absorberes sollyset, og det blir varmere på jorden. Nord-Sverige ligger nærmere Arktis. Derfor blir temperaturøkningen også større her. Dette kan, ifølge forskerne, ha en negativ innvirkning på granene. Granen er nemlig et følsomt tre som ikke er tilpasset et varmere klima.

Vil det komme flere endringer i Sverige?

Ifølge SMHI vil det bli mer regn og flere oversvømmelser, hovedsakelig i Sør-Sverige.
At det har blitt varmere, har allerede ført til at det er pollen i luften nesten hele året, noe som påvirker alle allergikere. De stigende vannstandene kan også føre til at saltvann trenger inn i Mälaren, der Stockholm henter sitt drikkevann. Noen endringer kan imidlertid oppleves som positive, for eksempel at vi får lengre vekstsesonger og kan dyrke mer.