ENERGI

Når vi hører ordet «energi», tenker vi som regel på elektrisitet eller på den kraften man ønsker man hadde en tidlig vintermorgen.

Hva er egentlig energi? Energi har alltid eksistert, selv før mennesket oppfant hjulet og ilden. Man sier vanligvis at noe har energi hvis det kan utføre en oppgave. Solenergien får planter til å blomstre, bevegelsesenergien får kvister til å flyte i en bekk, og varmeenergien får det kokende vannet til å fordampe.

Energi er en forutsetning for livet. Ingen av oss kan leve uten energi. Vi trenger mat og drikke for at kroppene våre skal fungere. Du bruker bevegelsesenergi når du sykler, og når du er utendørs, danner solenergi viktige vitaminer i kroppen din.

Vi bruker energi i form av varme, strøm eller drivstoff til å belyse rom, varme opp hjemmene våre, kjøle ned maten og kjøre bil. Energien produseres fra ulike energikilder, for eksempel uran, olje, vann, gass, biomasse, sol, vind, jordvarme og geotermisk energi, som finnes dypt nede i berggrunnen.

På grunn av vårt kalde klima, vår mørke vinter og vår energikrevende industri bruker vi i Sverige svært mye strøm. Vi ligger på niendeplass på listen over landene i verden som bruker mest.

Elektrisitet

Sverige er altså blant de landene i verden som bruker mest strøm per person, og denne strømmen produserer vi hovedsakelig gjennom kjernekraft, vannkraft og vindkraft. Vi har blitt vant til at det alltid er strøm; det er noe så selvsagt at vi ikke engang tenker over det. Først når det oppstår strømbrudd, blir vi minnet på at strøm ikke er noe som skapes automatisk i naturen.

Varme

Vi bruker energi til å varme opp husene våre når det er kaldt. I tettsteder varmes de fleste høyhus og flermannsboliger opp med fjernvarme.

Biobrensel som flis og annet materiale forbrennes i varmeverk/kraftvarmeverk, men stammer også fra gjenvunnet varme som industrien har produsert. Oppvarmet vann pumpes deretter til husene gjennom rør under bakken.

Mange eneboliger varmes opp med elektrisk oppvarming, enten ved at strømmen brukes direkte til å varme opp radiatorer, eller ved at man bruker en langt mer effektiv varmepumpe til å varme opp vann som deretter pumpes rundt i radiatorer eller gulvvarmeslanger. Nesten halvparten av eneboligene varmes helt eller delvis opp med biobrensel som ved og pellets. Enkelte hus varmes opp med fyringsolje, eller en kombinasjon av fyringsolje og strøm.

Fjernvarme

Betegnelsen «fjernvarme» betyr varme som kommer fra et sted langt unna. Halvparten av alle svensker får i dag oppvarming gjennom fjernvarme. Metoden minner om kroppens eget blodomløp. Fjernvarmeanlegget (hjertet) pumper ut varme til hele byen (kroppen). 

Varme fra fjernvarmen
Fjernvarme produseres ved å brenne ulike typer brensel i en stor kjele. Når ilden i kjelen har varmet opp vannet til over 100 grader, pumpes det ut til hundretusener av hus gjennom rør i bakken. Når vannet når hjemmene våre, varmer det opp varmtvannsrørene, slik at vi får varme i husene og varmt vann i kranen.

Fjernvarmevannet blandes imidlertid aldri med drikkevannet. Det ville vi forresten legge merke til, siden det er farget med grønn, ufarlig karamellfarge for å raskt kunne oppdage eventuelle lekkasjer.

Når vannet føres tilbake til fjernvarmeanlegget, har temperaturen sunket til 40–50 grader. Om vinteren gjør vannet nytte også på tilbaketuren, for eksempel ved å varme opp fortau og fotballbaner slik at de holdes isfrie. Anleggene som også produserer elektrisitet, kalles kraftvarmeverk. 

Kjøling fra fjernvarme
Denne resirkuleringsmetoden brukes også til å produsere fjernkjøling. Vannet kjøles ned før det pumpes ut, eller så bruker man vann fra innsjøer eller havet. Behovet for kjøling øker faktisk i Sverige. Dels må vi oppbevare matvarer på et kjølig sted, dels bruker vi stadig mer elektronikk, som igjen krever klimatiserte serverrom, kontorer og varehus.

Miljøvennlig energi som sparer ressurser

Fjernvarme har mange fordeler. Å varme opp mange husholdninger fra ett enkelt anlegg innebærer at man sparer energi. I tillegg behandler mange fjernvarmeanlegg avfall som ikke kan gjenvinnes, og som ellers ville havnet på en søppelfylling
et eller annet sted, samtidig som man slipper å hente ut flere råvarer fra naturen for å produsere energi.

Den enes søppel blir den andres varme

På enkelte fjernvarmeanlegg forbrenner man for eksempel husholdningsavfall, mens man på andre forbrenner biobrensel og gjenvinningsbrensel. Med biobrensel menes for eksempel flis, tretopper og grener som blir igjen etter skogshogst. Resirkulert brensel omfatter oftest tre, plast og papir fra kontorer, butikker og industri, samt treflis fra byggeplasser som ikke kan gjenvinnes.

Et av verdens største anlegg ligger i Sverige

I Södertälje, like sør for Stockholm, ligger Igelstaverket, et av verdens største bioenergidrevne kraftvarmeverk. Fjernvarmevannet pumpes gjennom 5 000 kilometer rør til rundt 300 000 mennesker, samt til industri, butikker, kontorlokaler, idrettsanlegg og sykehus. Her produseres det også elektrisitet til over 100 000 husholdninger.

Igelsta-anlegget er kjent for sin avanserte renseteknikk. Når man forbrenner biobrensel og gjenvinningsbrensel, oppstår det røykgass som blant annet inneholder svoveloksid og støv. Renseteknikken ved Igelsta reduserer imidlertid innholdet av svoveldioksid med 90 prosent og andelen støv med 99,95 prosent.

Transport

Vi beveger oss stadig fra ett sted til et annet; vi reiser med bil, buss, tog og T-bane.
Alle kjøretøy trenger en eller annen form for energi. De fleste fylles med fossil bensin eller diesel, noen med fornybar biodiesel, etanol eller biogass, og noen få drives av elektrisitet.

VISSTE DU AT...

Visste du at de fleste bilene i bilens tidlige historie ble drevet av elektrisitet? De første elbilene ble oppfunnet allerede på 1830-tallet, men ble dessverre erstattet av bensin- og dieseldrevne biler, siden blybatteriene som ble brukt var klumpete og ikke hadde nok kapasitet til lengre kjøreturer.

Tenk over følgende:

1. Jeg slår av lysene på rommet mitt…

1. A.
   Så snart jeg forlater rommet! Svaret ditt gir 4 poeng!
2. B.
   Når jeg legger meg. Svaret ditt gir 2 poeng
3. C.
   Både når jeg går fra hjemmet og når jeg legger meg. Svaret ditt gir 3 poeng.
4. D.
   Aldri, faktisk! Svaret ditt gir 1 poeng.

2. Når jeg ikke bruker datamaskinen…

1. A.
   Da går jeg bare derfra uten å bry meg. Svaret ditt gir 1 poeng,
2. B.
   Blir skjermen slått av? Svaret ditt gir 2 poeng.
3. C.
   Skal jeg slå av datamaskinen ordentlig! Svaret ditt gir 4 poeng!
4. D.
   Skal jeg trekke støpselet ut av stikkontakten, eller trykke på strømbryteren på forlengelseskabelen min? Svaret ditt gir 3 poeng.

3. Energisparelamper…

1. A.
   …Hva er det? Svaret ditt gir 1 poeng,
2. B.
   Jeg vet ikke, jeg tror vi har noen..., Svaret ditt gir 2 poeng.
3. C.
   Alle lysene hjemme er energisparelamper! Svaret ditt gir 4 poeng!
4. D.
   Jeg vet at vi har flere av dem. Svaret ditt gir 3 poeng.

4. Når jeg har ladet mobilen…

1. A.
   Så da er mobilen ladet… eller hva mener du? Svaret ditt gir 1 poeng,
2. B.
   Tar jeg laderen ut av jakken! Svaret ditt gir 4 poeng!
3. C.
   Jeg glemmer alltid å trekke laderen ut av jakken! Svaret ditt gir 2 poeng.
4. D.
   Hender det at jeg trekker laderen ut av jakken? Svaret ditt gir 3 poeng.

5. Når jeg slår av apparater og slukker lysene, er det fordi…

1. A.
   Foreldrene mine maser om det! Svaret ditt gir 1 poeng,
2. B.
   Fordi jeg vet at strøm koster penger. Svaret ditt gir 3 poeng.
3. C.
   Fordi jeg vet at all energibruk påvirker miljøet. Svaret ditt gir 4 poeng!
4. D.
   Vi skal dra et sted. Svaret ditt gir 2 poeng.

6. Jeg pleier å dusje i omtrent…

1. A.
   5–10 minutter. Det er nok til å vaske håret og bli ren. Svaret ditt gir 4 poeng,
2. B.
   15 minutter. Man vil jo bli skikkelig ren. Svaret ditt gir 3 poeng.
3. C.
   25 minutter. Jeg tar jo ikke bad, så da må man jo stå en stund i dusjen. Svaret ditt gir 2 poeng.
4. D.
   35 minutter. Man vil jo virkelig nyte det! Svaret ditt gir 1 poeng.

7. Hvis jeg vasker opp noe, så vasker jeg opp…

1. A.
   Under rennende vann. Svaret ditt gir 1 poeng,
2. B.
   Med oppvaskvann i den ene og skyllevann i den andre. Svaret ditt gir 3 poeng.
3. C.
   I oppvaskmaskinen, når den er full. Svaret ditt gir 4 poeng!
4. D.
   I oppvaskmaskinen, uansett om den er full eller ikke. Svaret ditt gir 2 poeng.

 8. Hvis jeg skal koke pasta eller noe sånt, så…

1. A.
   Jeg passer på at kasserollen er like stor som kokeplaten. Svaret ditt gir 3 poeng,
2. B.
   Hvis jeg ikke tenker på størrelsen på platen, velger jeg den raskeste. Svaret ditt gir 2 poeng.
3. C.
   Jeg passer på at kasserollen er like stor som kokeplaten, og bruker lokk. Svaret ditt gir 4 poeng!
4. D.
   Vanligvis koker vannet en stund før jeg oppdager det og legger i pastaen. Svaret ditt gir 1 poeng.

Svarene dine gir forskjellige poeng! Tell sammen poengene og se hvilket nivå du har havnet på. 

1. Et Google-søk bruker omtrent like mye energi som kroppen din forbrenner på…?

1. A.
   1 minutt.
2. B.
   3 sekunder.
3. C.
   10 sek
4. D.
   40 sek

2. Det går minst strøm til å varme opp vann til te…

1. A.
   I mikron.
2. B.
   Med vannkoker.
3. C.
   I en kjele.
4. D.
   I ovnen.

3. Hvilket alternativ reduserer energiforbruket med 60 prosent når du koker vann i en kjele?

1. A.
   Mindre vann.
2. B.
   Mindre gryte.
3. C.
   Litt flatere.
4. D.
   Ett lokk.

4. En familie har fire datamaskiner som står på døgnet rundt i et år. Etter å ha fått en høy strømregning begynner de å slå av datamaskinene ordentlig. Hvor mye penger tror du de kan spare på et år takket være dette?

1. A.
   1 200 kr.
2. B.
   2 100 kr.
3. C.
   6 000 kr.
4. D.
   4 300 kr

5. For å produsere et par jeans, en T-skjorte og en bomullsgenser trengs det like mye energi som det kreves for å koke (hvor mange?) porsjoner spaghetti.

1. A.
   75 porsjoner.
2. B.
   125 porsjoner.
3. C.
   210 porsjoner.
4. D.
   300 porsjoner.

• Kjøp klær i bruktbutikker. 
• Arranger klesbyttedager på skolen eller sammen med venner. 
• Ikke vask klærne så ofte, da slites de ikke like fort. Hvis de ikke er skitne eller svette, er det nok å lufte dem.