VI KAN ALLE GJØRE EN FORSKJELL!

Visste du at vi mennesker egentlig kommuniserer mer gjennom kroppsspråket vårt enn med ord? Mens vi snakker med hverandre, tolker kroppene våre den andres kroppsspråk – som kan formidle noe helt annet enn det vi sier. En venn sier kanskje at vedkommende har det bra, men ser samtidig trist ut.

Ibland är det inte heller vad någon säger som vi reagerar på, utan hur det sägs.
Hur låter rösten – glad, sur, uttråkad, spänd?

Når vi chatter, sender SMS eller skriver ting på nettet, ser vi ikke hverandre, noe som kan føre til misforståelser. Vanligvis tydeliggjør kroppsspråket vårt hva vi mener. Når vi ikke kan se hverandre, tolker vi det på vår egen måte.

Friheten som internett gir oss, medfører også et stort ansvar. Hvis vi kjefter på en venn som sitter ved siden av oss, kan vi be om unnskyldning etterpå. Men hvis vi skriver noe slemt på nettet, blir det vanskeligere. Vi kan si unnskyld og slette innlegget, men noen kan allerede ha delt det eller tatt et skjermbilde av det. Alt vi legger ut på nettet, finnes fortsatt et eller annet sted. Derfor må vi være forsiktige.

Kritisk tenkning

Hver dag blir du utsatt for en strøm av budskap i form av reklame, nyheter og oppdateringer på sosiale medier. «Kjøp dette, så blir du lykkelig!» «Se på mitt perfekte liv!» «Dette er sant! Det der er ikke sant!» Overalt er det noen som mener eller hevder noe.

Det er lett å la seg rive med av øyeblikkets stemning og reagere spontant på alt man ser. Men bilder kan redigeres og fakta kan forvrenges. For å unngå å bli lurt, må vi beskytte oss med en liten dose sunn skepsis.

Gjør det til en vane å stille deg selv disse spørsmålene:

• Hva er budskapet?
• Hvem påstår det?
• Er det for å selge noe, eller for å påvirke mine meninger?
• Kan jeg sjekke dette en gang til?
• Skriver andre om det?

Når du har logget inn, finner du korte presentasjoner av de lokale bedriftene og organisasjonene som har sponset dette lærematerialet. De har betalt for å bli synlige, og pengene bruker vi til å gi deg denne kunnskapen om natur, miljø og klima. Skolen din trenger ikke å betale noe – alt takket være de lokale bedriftene og organisasjonene!

Nå kan vi prøve ut konseptet med kritisk tenkning. Hvorfor tror du at bedriftene ønsker å synliggjøre seg, slik at du skal få informasjonen gratis?

De gjør det fordi de...

• bryr seg om skolen, meg og miljøet.
• ønsker å profilere seg som et selskap som bryr seg om miljøet.
• ønsker at jeg skal huske dem når jeg i fremtiden skal velge hvor jeg skal handle eller jobbe.

Stemmene som prøver å påvirke oss

Sverige styres av en regjering, som på sin side gjennomfører Riksdagens vedtak. Og Riksdagen består av 349 medlemmer. Så i siste instans er det denne gruppen mennesker som bestemmer i landet. Men hva fikk dem til å treffe nettopp disse vedtakene?

Svenske politikere har tradisjonelt bedt store organisasjoner om hjelp når de har trengt fakta i en sak. Organisasjonen får da i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse. Når de kommer tilbake med resultatet, fatter politikerne beslutning i saken. Denne prosedyren tar imidlertid lang tid. Dessuten blir ikke alle organisasjoner spurt. Så hva gjør organisasjoner som ønsker å være med på å bestemme eller ønsker raskere beslutninger? De prøver å påvirke politikerne til å tenke som dem. Dette kalles påtrykk, eller lobbyvirksomhet.

Lobbyvirksomhet er ikke ulovlig, men den kan brukes på en umoralsk måte. Spesielt hvis man prøver å skjule hvem man jobber for eller hva man ønsker å oppnå.

En annen måte å prøve å påvirke både politikere og allmennheten på, er såkalte «trollfabrikker». Med det menes kontorer der det sitter folk som har som jobb å opprette falske profiler på sosiale medier. Deretter sprer de falske rykter gjennom de falske profilene. Og noen betaler dem for å gjøre det.

Dubbelkolla fakta på nätet och från AI

Så här kan du dubbelkolla fakta på internet:

1. Jämför med flera källor!
   Läs samma fakta på minst två eller tre olika webbplatser. Om flera trovärdiga källor säger samma sak är chansen större att det stämmer.
   
   
2. Kontrollera vem som har skrivit informationen!
   Titta på vem som står bakom sidan. Är det en myndighet, ett universitet eller en expert på området? Sådana källor är oftast mer pålitliga.
   
   
3. Se när informationen publicerades!
   Kontrollera datumet. Fakta kan förändras med tiden, så det är bra att använda den senaste informationen.

Kom ihåg: Var en fakta-detektiv! Lita inte på allt du läser direkt, utan kontrollera först att informationen verkar trovärdig. 

Så här dubbelkollar du fakta från AI:

1. Fråga AI:n var informationen kommer ifrån!
   Be AI:n att ange sina källor. Om den inte kan visa några källor bör du vara extra försiktig. 

2. Sök upp fakta själv! 
Kontrollera uppgiften på pålitliga webbplatser, till exempel myndigheter, universitet eller uppslagsverk. Stämmer informationen där också?

3. Be AI:n kontrollera sitt eget svar! 
Fråga: "Är du säker på detta?" eller "Kan det finnas några fel?" Ibland hittar AI:n då misstag eller osäkerheter i sitt svar.

Kom ihåg: AI kan vara väldigt smart, men den kan ibland ha fel. Därför är det alltid bra att kontrollera viktiga fakta själv. 

Demokrati

Ordet «demokrati» stammer fra gresk og betyr «folkets styre». Et av de viktigste kjennetegnene ved et demokrati er at alle borgere har stemmerett ved politiske valg.

Ytringsfrihet

Et annet kjennetegn ved demokratiet er ytringsfriheten, som betyr «retten til å si hva man mener». Takket være ytringsfriheten kan vi demonstrere på gatene mot ting vi er uenige i, organisere oss i grupper, arrangere møter, holde taler samt blogge og skrive om ulike temaer. Det man selvfølgelig ikke har lov til, er å true eller krenke andre med budskapet sitt.

Hvordan klarer man å endre en situasjon?
Diskuter med en klassekamerat og skriv ned forslagene dine!

Situasjon

1. Bedre (og vegetarisk) skolemat
2. Stopp klimaendringene:

Kan man føle klimangst?

Vi påvirkes av alt som skjer rundt oss – og jo nærmere det skjer, desto mer påvirkes vi. Hvis det oppstår en bølge av innbrudd i nabolaget vårt, blir vi bekymret og føler oss utrygge. Men hvordan reagerer vi på store globale problemer som klimaendringene?

Når noe føles for stort eller vanskelig, føler vi oss hjelpeløse. Det er ingen hyggelig følelse, så vi «stenger av» og unngår å tenke på det. Omtrent som før en prøve man ikke har lest nok til. Det kan fungere for øyeblikket, men det vi er redde for, er fortsatt der inne og gnager. Noen blir virkelig bekymret.

Sterk frykt for fremtidens klima kalles klimangst og kan ramme både barn og voksne. Angst er kroppens måte å signalisere at noe ikke står som det skal. Det kan føles som uro, rastløshet eller ubehag, man kan få vondt i magen eller hodet, og det kan være vanskelig å konsentrere seg eller sovne om kvelden. Det er imidlertid aldri farlig, og angsten forsvinner når vi begynner å snakke om følelsene våre.

Fra bekymring til handlekraft!

1. Acceptera känslan
Det är naturligt att bli rädd för det man inte har kontroll över. Om du är rädd för klimatförändringarna så betyder det bara att ditt inre larmsystem fungerar.
Allt är som det ska med dina känslor.

2. Bli inspirerad av andra
Googla personer som verkar ha vettiga idéer, hör med andra i klassen.

3. Agera
Alla kan försöka leva så miljövänligt som möjligt, men för att få igenom riktigt stora förändringar behöver många människor engagera sig tillsammans. Ett viktigt sätt att påverka är genom fredliga demonstrationer, protester och andra aktiviteter som uppmärksammar miljöfrågor och visar att många bryr sig.

Anordnas det några fredliga demonstrationer eller miljöaktiviteter där du bor? Om inte, kanske du och dina kompisar kan ordna en egen fredlig aktivitet för att sprida kunskap och inspirera fler att engagera sig.

Hva har demokrati med miljø å gjøre?

Før maskinene kjører inn i regnskogen for å felle trær, har noen gitt ordre om det. Og før det har noen tatt beslutningen om å rydde den verdifulle skogen. Hvis det finnes en gruppe mennesker som prøver å stoppe maskinene, er de maktesløse uten ytringsfrihet. 

I beste fall blir de ignorert, i verste fall fengslet fordi de protesterer. At et land er demokratisk, betyr ikke nødvendigvis at alle problemer er enkle å løse, men da har man i det minste muligheten – og retten – til å protestere.

Hva ville du protestere mot...

...hvis du bodde på Borneo?
Kanskje du ville ønske å stoppe avskogingen av regnskogen. Når regnskogen forsvinner, mister mange dyr og mennesker hjemmene sine. Planter utryddes, og jordens klima påvirkes negativt. Hvis det er sant, hvorfor hugges da trærne ned?

Fordi man ønsker å dyrke palmer for å utvinne palmeolje, som er en billig ingrediens i blant annet smør, godteri, sminke, sjampo og potetgull. Noen ønsker altså å tjene penger på skogen.

...hvis du bodde i Thailand?
Da ville du kanskje ønske å beskytte mangroveskogene. I Thailand er strendene omgitt av en fantastisk mangroveskog.

Trærøttene beskytter fiskene, filtrerer bort skitt og hindrer at bølgene skyller jorda ut i havet. Uten mangroveskogen finnes det ingen beskyttelse mot tsunamier. Hvorfor hugger man da ned trærne? For å dyrke kjempereker som eksporteres til andre land, som for eksempel Sverige.

FN – De forente nasjoner

FN, eller De forente nasjoner, er en organisasjon som består av land som ønsker å arbeide for fred i verden og for at alle mennesker skal få et godt liv.

FN samler medlemslandene til møter der man prøver å finne løsninger på store problemer i verden. FN arbeider først og fremst for fred i verden, men også for at alle mennesker skal ha et godt liv.

Menneskerettigheter er noe man ofte snakker om i FN. Med dette menes alle menneskers rett til et godt liv. Her er noen eksempler:

• «Alle mennesker er likeverdige.»
• «Alle har rett til liv, sikkerhet og frihet.»
• «Slaveri er forbudt.»
• «Ingen skal utsettes for tortur.»
• «Alle har rett til sin egen religion.»

   Les mer påwww.globalamalen.se

1. Hva kalles den andre måten å kommunisere på, der vi ikke bruker ord, men i stedet bruker ansiktsuttrykk, armer og hender for å kommunisere?

1. A.
   Esperanto.
2. B.
   Kroppsspråk.
3. C.
   Observasjon.

2. Hva betyr demokrati?

1. A.
   At alle voksne har rett til å være med på å bestemme, ved å stemme.
2. B.
   At alle som har førerkort, har stemmerett ved politiske valg.
3. C.
   At de som har makten bestemmer alt.

3. Hva er en demonstrasjon?

1. A.
   Når en gruppe mennesker samles og protesterer mot noe de mener er urettferdig.
2. B.
   En helligdag når alle har fri.
3. C.
   Et karnevaltog der alle kler seg ut.

4. Hva betyr «kritisk tenkning»?

1. A.
   At man tenker over hvorfor noen sier noe bestemt, i stedet for å tro på alt som blir sagt.
2. B.
   Å være negativ og prøve å finne feil i alt.
3. C.
   Å prøve å finne en løsning på et stort problem.

5. Hvordan lyder ordtaket: «For å få en god venn, må man...»

1. A.
   å være populær.
2. B.
   å vite hva som gjelder.
3. C.
   selv være en.