FORBILDER

Vi må samarbeide for å skape en planet i god stand der vi kan leve og ha det bra. Derfor gjorde verdens ledere noe helt unikt i 2015. De utarbeidet en liste med 17 mål for en bedre verden. Alle land skal nå forsøke å oppnå de globale målene sammen innen 2030. Vi ønsker å nå disse målene for blant annet å oppnå følgende fire fantastiske ting:

Året 2019 vil gå inn i historien som det året da verdens unge begynte å engasjere seg aktivt i miljøspørsmålet. Millioner av mennesker over hele verden fulgte barnas eksempel og brukte fredagene til fredelige demonstrasjoner mot klimaendringene. 

Verdens ledere tok faktisk et stort skritt mot en bedre verden i 2015. De utarbeidet en liste med 17 mål for en bedre verden. Alle land skal nå forsøke å oppnå de globale målene sammen innen 2030. Vi ønsker å nå disse målene for blant annet å oppnå følgende fire fantastiske ting

•  At ekstrem fattigdom avskaffes
  

• Mindre ulikheter og urettferdigheter i verden

• Mer innsats for fred og rettferdighet for alle

• En løsning på klimakrisen

Vi trenger forbilder og positive eksempler

En dag i august 2018 setter noen ungdommer seg ned utenfor Sveriges riksdag. De har med seg et skilt med teksten «Skolestreik for klimaet». Der protesterer de mot at de voksne ikke gjør mer for å stoppe klimaendringene. Et par aviser skriver om initiativet, men så hører vi ikke så mye mer om det. Helt til fire måneder senere, da en av ungdommene holder tale på FNs klimakonferanse i Polen!

Forbilder inspirerer andre med sitt talent, sin personlighet eller noe annet unikt. Et forbilde trenger imidlertid ikke å være en kjendis. Det kan være en venn som er modigere enn en selv – eller som lager en fantastisk god vegopizza.

Har du tenkt på hvordan du reagerer når noen gjør noe snilt, for eksempel å holde døren åpen for deg? Det føles godt, ikke sant? Og når du så holder døren åpen for den som kommer etter deg, sørger du for at omtanke sprer seg som ringene i vannet.

I henhold til det såkalte «det knuste vinduet-prinsippet» analyserer vi ubevisst alt som skjer rundt oss. Hvis et vindu knuses i et boligområde og ikke blir reparert, sender det signaler om at «de som bor her, er ikke viktige». Da tar det ikke lang tid før folk begynner å kaste søppel der eller knuse flere vinduer. Løsningen? Å reparere vinduet, selvfølgelig. Og plukke opp søppel fra bakken.

Ordspråket «barn gjør som du gjør, ikke som du sier» gjelder egentlig oss alle. Vi ønsker gjerne å ligne dem vi liker. Være som dem, gjøre som dem. Noe vi kanskje ikke tenker på, er at andre kan bli påvirket og inspirert av oss, selv når vi ikke ønsker det. Hvis du handler mye, kan det hende at omgivelsene dine også begynner å gjøre det, fordi det føles «normalt».

Hvordan blir man et godt forbilde?

Folk foretrekker å gjøre og tenke på ting som får dem til å føle seg bra. Derfor fungerer det bedre med inspirasjon i stedet for kritikk. «Tenk på hvor bra du gjør for miljøet hvis du tar toget til Göteborg!» er hyggeligere å høre enn «Visste du at flyreisen til Göteborg forårsaker like mye luftforurensning som 40 000 togreiser på samme strekning?»

Tre personer som gjør fantastiske ting for havene, er Andrew, Pete og Boyan. Du kan lese mer om hvordan det gikk litt lenger ned i teksten. 

Flytende søppelkurv suger opp søppel

Andrew Turton og hans venn Pete Ceglincski er to australske surfere som ble lei av alt søppelet de så i havet. De oppfant en flytende søppelkurv som automatisk samler opp plastflasker, papir, olje, bensin, vaskemiddel og annet søppel fra havet.

Søppelkurven Seabin

- Jeg tilbrakte mesteparten av barndommen min i vannet. For hvert år som gikk, ble vannet fylt av stadig mer søppel. Det er virkelig ikke noe gøy å svømme rundt blant plast. Så da jeg møtte Andrew og han fortalte om ideen med vannsøppelkurven, ble jeg umiddelbart interessert, forteller Pete. Da Pete tidligere jobbet som produktdesigner, designet han ting av plast. I dag renser han i stedet havene for plast.

- Nå innser jeg at vi faktisk ikke engang trenger alle de greiene, konstaterer Pete.

Enorme søppeløyer

 Havstrømmene fører plastbitene i forskjellige retninger. Noen steder samler det seg så mye at det dannes søppeløyer. Slik skal det jo ikke se ut, strendene skal være vakre! Myke bølger som ruller inn, solen som glitrer på vannoverflaten, ren sand og en uendelig horisont – det er slike ting som gjør oss lykkelige. Det vil vi vel ikke miste?

Han rydder opp i verdenshavene

Den nederlandske Boyan Slat har alltid likt å løse problemer. Da han under en dykkertur til den greske øya Lesbos så mer plast enn fisk i havet, våknet problemløseren i ham.

Han innså at havene måtte ryddes for søppel – men hvordan?

Å samle opp søppelet med båter og garn ville ta for lang tid. Det ville dessuten føre til store CO₂-utslipp og skade dyrene i havet. Til slutt kom han på løsningen: Ved å la havstrømmene drive plasten mot et garn, ville havene kunne rense seg selv.

Nå trengte han bare hjelp med prosjektet, som han kalte «The Ocean Cleanup».
Det skulle imidlertid vise seg å være vanskeligere enn han hadde trodd. I begynnelsen var det ingen som trodde på ideen hans. Han kontaktet 300 bedrifter, men ingen var interessert.

Så en dag snakket han om ideen sin på TED, et nettforum der folk fra hele verden holder korte foredrag om interessante temaer. Plutselig begynte det å strømme inn hundrevis av e-poster fra frivillige og bedrifter som ønsket å bli sponsorer. The Ocean Cleanup har i dag mer enn 80 ansatte og over hundre frivillige.

Under den største oppsamlingsaksjonen hittil ble det lagt ut et 600 meter langt nett i havet mellom Hawaii og California. Der flyter nemlig en enorm søppeløy som kalles «the Great Pacific Garbage Patch». Den gangen samlet de inn 60 store sekker med søppel og fiskegarn, til sammen 60 kubikkmeter. Målet er å rydde opp i minst halvparten av søppeløya. Og Boyan er optimistisk med tanke på fremtiden:

Flytende barrierer, supernett og avskjærere

Plasten i havet fanges delvis opp ved at havstrømmene fører avfallet mot flytende,
u-formede barrierer. Der setter plasten seg fast i «supernett» som ikke skader havets dyr.

Ocean Cleanup har også utviklet en vannstøvsuger, en såkalt «interceptor», som suger opp plasten. Disse støvsugerne skal plasseres ved store elvemunninger, slik at vi kan fange opp søppelet før det flyter ut i havet.

Vannet i verden

Hvis man ser på planeten vår fra verdensrommet, ser man at den for det meste består av hav. Saltvannet i havene kan vi ikke drikke. Ferskvannet, det vi kan drikke, utgjør en bitteliten del av alt vannet i verden, bare tre prosent.

Det meste av ferskvannet ligger frosset i isbreer og dypt nede i jorden som grunnvann. Vannet vi faktisk har tilgang til, fra vannkilder og brønner, utgjør mindre enn én prosent.

Urettferdig fordeling

Selv om det er så lite ferskvann, ville det være nok til alle – hvis det ble fordelt likt. Landene i verden har imidlertid ulike forutsetninger. Mens noen land lider av tørke og vannmangel, rammes andre land av flom, noe som fører til at drikkevannet blir forurenset av det skitne vannet.

Noen ganger handler det mer om penger enn selve vannet. I Afrika, for eksempel, finnes det mye grunnvann. Det som mangler, er penger til å bore brønner, bygge vannverk og rørsystemer som transporterer vannet. I fattige land er det ikke uvanlig at folk må gå i timevis til nærmeste brønn eller vannkilde – som kanskje ikke engang er rent.

Hvorfor mangler så mange rent vann?

Mer enn 2 milliarder mennesker mangler rent drikkevann. Det er 200 ganger Sveriges befolkning. Det kan skyldes mange ulike årsaker:

• Tørke: spesielt i områder hvor det sjelden regner

• Oversvømmelser: når det forurensede vannet blandes med drikkevannet

• Forurensning fra avløpsvann, industri og landbruk

• Ingen eller dårlige rørledninger

• Ingen eller dårlige vannverk og renseanlegg

• Økenutbredelse: når jorden forvandles til ørken

• Fattigdom: man har ikke råd til å bore brønner eller bygge vannverk.

Hvorfor regner det så sjelden i ørkenen?

Regn bildas när vatten från hav, sjöar och växter avdunstar. Vattnet blir ånga som stiger upp i atmosfären och bildar moln. När ångan kyls ned kondenseras den till små vattendroppar. När dropparna blir stora och tunga faller de ned som regn.

De fleste ørkener har høyt lufttrykk, noe som gjør at luften synker nedover i stedet for å stige oppover. Hvis det ikke dannes skyer, blir det heller ikke mye regn.

I land som er rammet av tørke, er rundt 70 prosent av åkrene allerede ødelagt – eller står i fare for å bli ødelagt – av ørkenspredning. Afrika er hardest rammet, men problemet finnes også i USA, Latin-Amerika og Karibia. I Europa er det først og fremst Spania som er rammet. En femtedel av Spanias landareal er truet av ørkenspredning.

Hvordan dannes ørkener?

Noen ganger oppstår ørkener på grunn av naturlige klimaendringer, som lange perioder med tørke eller oversvømmelse. Like ofte er det vi mennesker som har forårsaket utbredelsen av ørkener.

Ørkener kan skyldes naturlige klimaendringer, men de kan også være et resultat av hvordan vi mennesker bruker jorden. Når vi feller trær for å dyrke jorden eller for å gi husdyr beite, ødelegger vi trærøttene. Uten trerøtter er det ingenting som holder jorden på plass når det blåser. Vinden blåser bort jorden litt etter litt, til det bare er sand igjen. Da kan ingenting vokse der lenger. Uten planter er det heller ingenting som holder på vannet i jorden. Regnet som faller, renner bort eller fordamper raskt.

Spredning i ørkenen

En tredjedel av jordens landareal er truet av ørkenspredning. De rundt 250 millioner menneskene som bor i disse områdene rammes hardt, siden det blir vanskelig å finne vann og dyrke mat.

Økenutbredelsen ødelegger åkrene i mange tørre land. Afrika er hardest rammet, men det samme problemet finnes også i USA, Latin-Amerika og Spania. En femtedel av Spanias landareal risikerer å bli rammet av økenutbredelse.

Dårlige avlinger i Sverige førte til at en million mennesker flyttet

På 1800-tallet ble Sverige rammet av dårlige avlinger i flere år på rad. I disse årene, som ble kalt «oår», var det ikke nok mat til alle. Mange sultet, og folk døde. Til slutt ble det så vanskelig å overleve at en million svensker valgte å emigrere til Amerika.

Hvis det hadde skjedd i dag, ville de blitt kalt klimaflyktninger. I dag flykter flere på grunn av klimaet enn på grunn av krig, rundt 20 millioner mennesker. Det forventes at dette tallet vil stige.

I land hvor folk er avhengige av det de dyrker, står de uten mat hvis innhøstingen slår feil. Hvis de ikke finner noe annet å jobbe med, har de verken mat eller penger. Dårlige avlinger fører også til at matprisene stiger for alle.

Vanskelig å dyrke i ekstreme klimaforhold

Det er vanskelig å dyrke avlinger når det er for tørt. Og det er vanskelig hvis det regner for mye. Klimaendringene gjør tørre land enda tørrere og regnfulle områder enda våtere. Livet blir ekstra vanskelig for bøndene, og flere risikerer å havne i fattigdom.

Rent vann redder liv

I Sverige tar vi vårt rene kranvann for gitt. Vi er vant til at vi bare trenger å skru på kranen for å få rent og godt drikkevann. Vi vet også at vannet vi skyller ned i toalettet renses på renseanlegg før det slippes ut i naturen igjen.

I land som verken har vannverk eller renseanlegg, eller rørsystemer som fører vannet ut til alle, er folk tvunget til å hente vann fra elver. Det er ofte den samme elven der folk vasker seg selv og klærne sine. Å drikke dette vannet kan gjøre folk syke.

Tilgang til rent vann er en menneskerett. Likevel er det så mange som to milliarder mennesker – 200 ganger Sveriges befolkning – som ikke har rent vann å drikke.

I årene 2019–2020 ble Australia, kjent for sine kenguruer, koalabjørner og vakre strender, rammet av de alvorlige konsekvensene av klimaendringene.

Den stigende temperaturen førte til langvarig tørke, som i sin tur førte til mange enorme skogbranner. Totalt brant det på et område som tilsvarer halvparten av Sverige. Tre milliarder dyr døde – reptiler, pattedyr, fugler og frosker. Opptil 60 000 koalaer mistet livet. Det samme gjorde 445 mennesker.

Brannene viser hvordan klimaendringene påvirker oss alle – dyrene, naturen og menneskene.

ER BE ALT DEN TEN LIV JOR HÖV PÅ VAT

I Storbritannia og USA måler man ikke vann i liter, men i gallon. Og merkelig nok er en gallon ikke like mye i disse to landene!

1 gallon i Storbritannia = 4,5 liter
1 gallon i USA = 3,8 liter

I dette eksperimentet skal du utforske vannets kretsløp. Plantene avgir vann som stiger opp i glasset. Når vanndampen kommer i kontakt med glasset, avkjøles den igjen og renner ned langs kantene. Plantene tar det opp igjen gjennom røttene. Oksygenet og karbondioksidet beveger seg rundt i glasset og skifter mellom de ulike tilstandene.

Gjennom fotosynteseprosessen tar plantene opp karbondioksid og omdanner det til oksygen.
Nedbrytende organismer i jorden gjør akkurat det motsatte.

Du trenger:

• En glasskrukke eller et lite akvarium med lokk.
• Små steiner eller leku-kuler.
• Sand og jord. 
• Planter av passende størrelse som får plass i krukken, for eksempel murgrønn eller sukkulenter.
  PS. Velg gjerne forskjellige planter, men helst ikke blomstrende planter.

Trinn 1

Legg et lag med små steiner eller leka-kuler i bunnen og dekk til med sand.

Trinn 2

Trinn 2 Fyll krukken med jord til den er halvfull.

Trinn 3

Plant plantene i jorden og vann dem litt. Det trengs ikke så mye, siden plantene og jorden allerede inneholder vann.

Trinn 4

Sett på lokket og sørg for at det sitter tett.

Trinn 5

Plasser boksen på et lyst sted, men ikke i direkte sollys.

Studer:

• Du har nå laget et kretsløp i miniatyr. Ikke åpne glasset under forsøket, da bryter du det lukkede kretsløpet. Et minikretsløp kan fungere i flere år! Følg med på hva som skjer med vannet.

Miljøproblemer har innvirkning på mange måter

Vi forbinder ofte miljøproblemer med ting som er tydelig synlige, som bilutslipp i luften og oljeutslipp i havet. Vi forstår at vannmangel skyldes tørke. Men fattigdom – kan den skyldes miljøet?

Alle trenger landbruket

På 1800-tallet ble Sverige rammet av dårlige avlinger flere år på rad. I løpet av disse vanskelige årene, som ble kalt «oår», sultet tusenvis av svensker i hjel. Mange ganger flere hadde knapt noe å spise. Derfor valgte mange å emigrere til Amerika.

Det som kan føles fjernt for oss, er høyst reelt for andre. Mennesker som dyrker sin egen mat – og som ikke har mulighet til å jobbe med noe annet hvis avlingene slår feil – risikerer å stå uten både mat og penger hvis de ikke kan dyrke jorden sin. Selv vi som ikke er bønder, blir rammet hvis avlingene svikter, siden dårligere avlinger fører til dyrere matvarer.

Vanskelig å dyrke i ekstreme klimaforhold

Det er ikke bare tørke som skaper problemer. Det er minst like vanskelig å dyrke avlinger på en oversvømmet åker. Klimaendringene gjør en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere. Afrika blir stadig tørrere, mens åkrene i regnrike land blir oversvømmet. Siden det først og fremst er klimaet som gjør det vanskelig for bøndene å dyrke mat, kan man si at klimaendringene også forårsaker fattigdom.

Noen tall er ufattelige

I begynnelsen av 2020 ble Australia – kjent for sine kenguruer, koalaer, vakre strender og det varme klimaet – rammet av de alvorlige konsekvensene av klimaendringene.

Den stigende temperaturen førte til slutt til langvarig tørke, som igjen resulterte i flere skogbranner. Totalt brant et område på størrelse med Danmark. Tragisk nok omkom 8 000 koalaer i brannene, og utrolige 480 millioner pattedyr, fugler og reptiler led samme skjebne.

Det finnes mange organisasjoner som jobber for å hjelpe dyr, naturen og mennesker som trenger støtte. De samler inn penger til prosjektene fra bedrifter og privatpersoner.

Hvis prosjektet for eksempel dreier seg om drikkevann, samler de inn penger til boremaskiner, brønner, vannpumper og utstyr som renser vannet.

Hvilke av disse organisasjonene har du hørt om? 

Lag en kul presentasjon 

Oppdraget ditt: Lag en kampanje for disse organisasjonene.

• De fant på ulike måter å spre budskapet sitt på. 
• Dere jobber i grupper. 
• Dere skal hver presentere en organisasjon på en måte dere selv velger. 
• Bruk fantasien! Lag en presentasjon som ingen vil glemme!

Du får mer informasjon om oppgaven fra læreren din.

1. Hvilket land kommer Andrew og Pete, som startet Seabin Project, fra?

1. A.
   Alaska.
2. B.
   Canada.
3. C.
   Australia

2. Hvor mange plastbiter flyter rundt i havene våre?

1. A.
   Mer enn 5 billioner.
2. B.
   Mer enn 5 miljoner.
3. C.
   Mer enn 5 biljoner.

3. Hvordan samler The Ocean Cleanups prosjekt inn søppel?

1. A.
   Med en vannstøvsuger.
2. B.
   Med dykkere som plukker opp søppelet for hånd:
3. C.
   Med et supernett.

4. Hvordan oppstår ørkenområder?

1. A.
   Menneskene har dyrket for mye og hugget ned for mange trær.
2. B.
   Områdene som i dag er ørkenområder, har alltid vært det.
3. C.
   Fordi det aldri regner i disse landene.

5. Hvorfor regner det så sjelden i ørkenområder?

1. A.
   Når det ikke finnes noen planter, er det ingenting som holder på vannet.
2. B.
   Varmen fører til at luften synker ned mot bakken i stedet for å stige opp i atmosfæren.
3. C.
   Sollyset reflekteres i sanden og spretter tilbake oppover, slik at skyene sprer seg.