ALT BEGYNNER MED ETT SKRITT

Begynn der du er!

Når man leser om store problemer som klimaendringene, er det lett å føle seg maktesløs. Hvordan skal vi noensinne klare å løse dette...? Vi har jo vært klar over problemene en stund nå, og likevel ikke kommet lenger enn dette? Hvorfor?

Mennesket er av natur bekvemt. Vi liker ikke forandringer, blant annet fordi det krever at vi anstrenger oss. Store problemer som er vanskelige å forstå, gjør oss også nervøse.
Det føles lettere å stikke hodet i sanden. «Hvis jeg later som ingenting, forsvinner kanskje problemet.»

Alle er viktige!

Vi trenger idégivere, problemløsere, en gruppe som setter ideen ut i livet og en annen som sprer informasjon om den. Vi trenger innsiktsfulle mennesker som har tid til å tenke seg om, kunnskapsrike personer som skaffer frem viktige fakta og modige mennesker som tør å stille spørsmål ved våre ledere.

Vi trenger en gruppe som lager mat til dem som finner på løsninger, og en annen som rusler rundt i naturen og sprer kjærlighet. Det er plass til alle!

Det er ikke alltid lett å se sin egen rolle i livets vev, men alle har en plass og et formål! Alle lappene er nødvendige for at det skal bli et lappeteppe.

Her får du noen forslag som kan sette fantasien i gang!

Jeg skulle...

• gjøre kollektivtransporten gratis.
• gi alle svensker en sykkel.
• bestemme at skolematen skal være vegetarisk.
• forby nyttårsfyrverkeri og raketter.
• sats på mindre, lokale gårder i hver by.
• sørg for at håndarbeidsfaget i skolen lærer elevene hvordan man syr om klær man har kjøpt på second hand.
• gjøre det billigere å reise med tog enn å fly. 

Et stadig voksende avfallsberg av elektronikk – og ideer til løsninger

Våre ødelagte elektroniske apparater er den avfallstypen som vokser raskest i verden. Mobiltelefonen er et av våre vanligste elektroniske apparater, og vi bytter dem ofte ut selv om de fortsatt fungerer. I dag har 6 av jordens 7,8 milliarder mennesker en mobiltelefon, og noen har til og med flere enn én. Hver gang vi bytter mobiltelefon, tærer vi på jordens ressurser.

Vi produserer også mer elektronisk avfall – og måten det håndteres på, varierer fra land til land.
Mange steder kastes elektroniske produkter rett på søppelfyllingen. Da kan giftige stoffer i materialet lekke ut i naturen og skade både mennesker, dyr og miljøet.

Slik fungerer gjenvinningen av elektriske produkter: sortering

Sirkulær økonomi – det beste for planeten!

Antallet elektriske apparater i hjemmene våre har økt enormt de siste tiårene. Når verdens befolkning vokser og nesten hele verden har tilgang til elektrisitet, øker også etterspørselen etter flere elektriske produkter. I tillegg har det blitt billigere å produsere elektriske produkter, noe som fører til at vi kjøper flere elektriske apparater til hjemmene våre.

Jo mer vi forbruker, desto viktigere er det at vi arbeider etter sirkulære prinsipper – at vi både beskytter naturen mot giftstoffer og sparer på naturens ressurser ved å gjenbruke og resirkulere så mye som mulig. EU lanserte nylig en plan for hvordan vi skal gå over til en sirkulær økonomi.

Hvordan skaper vi en sirkulær økonomi?

Hvis vi tar mobiltelefonen som eksempel, diskuteres disse ideene nå i EU:

Retten til å reparere – forbrukeren skal selv kunne skifte ut visse komponenter på mobiltelefonen. Felles lader – vi skal kunne bruke én og samme lader til forskjellige mobiltelefoner. Endrede holdninger – i stedet for å kjøpe en ny mobiltelefon så snart en ny modell lanseres, skal vi oppmuntres til å beholde den litt lenger. Når vi til slutt kaster den, skal vi oppfordres til å levere den inn på en gjenvinningsstasjon.

Hva skjer med gamle mobiltelefoner?

Hva gjør vi med de gamle mobiltelefonene våre når vi kjøper en ny? Noen ganger leverer vi dem inn som innbytte for å få rabatt på prisen. De blir reparert og selges for det meste til andre land, der bruktmarkedet er større. Noen selger selv den gamle mobiltelefonen sin på nettet, andre gir den til en venn eller et familiemedlem. Mange mobiltelefoner blir også levert til gjenvinning.

1 million mobiltelefoner blir gjenvunnet hvert år

95 prosent av mobiltelefonene vi har levert til butikkene som innbytte, blir gjenbrukt. Hvert år samler vi inn omtrent en million mobiltelefoner i Sverige for gjenvinning. Gjennomsnittsalderen på mobiltelefonene er omtrent fem år, så de har sannsynligvis ligget glemt i en kommodeskuff en stund.

Mobiltelefonene som skal gjenvinnes, sorteres og demonteres, deretter skilles de ulike delene fra hverandre. Giftige stoffer håndteres i lukkede rom. Det som er igjen, knuses, og deretter deles det opp i ulike materialhauger – som igjen gjenvinnes eller omdannes til energi.

Praktiske og små strømkilder, men også farlige

Batterier er praktiske å bruke. Vi slipper å slepe med oss ledninger og lete etter stikkontakter. Hverdagen blir mer behagelig. Og når batteriet går tomt, er det bare å…

Ja, hva gjør vi med batterier som er tomme? Du vet allerede at vi bør legge gamle batterier i de røde batteribeholderne, men vet du hvorfor?

• Batterier inneholder metaller og stoffer som kan være giftige for mennesker, dyr og naturen. Ved å resirkulere batteriene beskytter vi alt levende. 
• Innleverte batterier smeltes ned og gjenbrukes i nye produkter.

Du er et forbilde

Vi mennesker er nysgjerrige av natur. Har naboen laget en god vegetarisk pizza, vil vi gjerne ha oppskriften. Hvis vennen din har en fin T-skjorte, spør du kanskje hvor den er kjøpt. På samme måte inspirerer du folk rundt deg gjennom livsstilen din og valgene du tar.

.

1. Hvilket stoff tar plantene opp fra luften før de avgir oksygen?

1. A.
   Naturgass.
2. B.
   Pollen.
3. C.
   Karbondioksid.

2. Hva betyr ordet «kretsløp»?

1. A.
   Det er omkretsen på en trestamme.
2. B.
   At alt går i sirkel i naturen.
3. C.
   Det er da plantene tar opp næring fra sol, vann og luft.

3. Hva betyr «global oppvarming»?

1. A.
   Det er når vulkaner spruter lava.
2. B.
   Når temperaturen på det meste av planeten blir høyere.
3. C.
   Når været endrer seg.

Hva heter de to vanligste trærne i Sverige?

1. A.
   Eik og lønneblader.
2. B.
   Bjørk og bøk.
3. C.
   Gran og furu.

5. Hva er grunnvann?

1. A.
   Vannet som ligger nærmest sjøbunnen.
2. B.
   Regnvann som har samlet seg i tønner.
3. C.
   Vann som er renset etter å ha strømmet gjennom ulike jordlag og som finnes i jorden.

6. Hvilken type strøm er best for miljøet?

1. A.
   Fornybar elektrisitet fra f.eks. vind og sol.
2. B.
   Elektrisitet produsert fra kull.
3. C.
   Strøm som koster lite

7. Hvilken av disse er en fornybar naturressurs?

1. A.
   Olje.
2. B.
   Trær.
3. C.
   Vann.

8. Hva kalles de lyspærene som bruker mindre energi og varer lenger?

1. A.
   Lavenergipærer.
2. B.
   Glødelamper.
3. C.
   Lysrør.

10. Hva heter det svenske miljømerket som indikerer at et matprodukt er økologisk dyrket?

1. A.
   EKO-Mat.
2. B.
   KRAV.
3. C.
   NÆR NATUREN

Hvor mange medlemsland har FN – De forente nasjoner?

1. A.
   1 001
2. B.
   193
3. C.
   55

11. Hva er et økologisk fotavtrykk?

1. A.
   En miljøpris for skoler.
2. B.
   Et avtrykk som viser hvor langt vi har kommet i vår utvikling.
3. C.
   En måte å måle hvor mye vår livsstil belaster miljøet på.

Samle familien rundt kjøkkenbordet. Be dem fortelle hva de tenker om følgende spørsmål, og skriv ned svarene.