VÅRT ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK

Sporene vi etterlater oss

I steinalderen overlevde mennesket på det naturen hadde å tilby. Man laget spyd av tre og spydspisser av flint. Man fisket og samlet planter og bær. Man jaktet på dyr som man spiste, og av pelsen laget man klær. Et steinaldermenneske etterlot seg svært få spor – et skjelett, noen hulemalerier og noen jaktvåpen.

Mennesket i dag forbruker mye mer enn det trenger. Og jo mer vi forbruker, desto raskere tømmer vi naturen for råvarer. Det økte forbruket gjør at vi raskt blir lei av det vi kjøper. Vi kaster varer som fortsatt fungerer i søpla, og alt avfall havner før eller senere i naturen.

Sporene etter dagens menneske: avskogede skoger, forgiftede innsjøer og luftforurensning. Disse sporene kalles vårt «økologiske fotavtrykk».

Økologisk fotavtrykk per person og land 

Folk i rike land forbruker mer. Derfor har rike land et større økologisk fotavtrykk enn fattige land. I tabellen nedenfor ser du forskjellen på de ulike landenes økologiske fotavtrykk.
Når man ser på forbruket vårt på denne måten, blir det tydelig hvor urettferdig naturressursene er fordelt.

Hva består fotavtrykkene våre av?

Alt vi forbruker stammer opprinnelig fra naturen. Først henter vi en råvare, for eksempel olje. Oljen omdanner vi til plast i fabrikker. Plasten bruker vi til å produsere ting, alt fra bokser og hodetelefoner til hårspenner. Etter en stund havner de fleste av disse gjenstandene i søpla.

Det økologiske fotavtrykket er en måte å måle hvor mye vår livsstil belaster naturen på.
La oss ta en mobiltelefon som eksempel. Hvis du har en mobiltelefon, belaster du naturen mindre hvis du:

• bruker den så lenge den fungerer.
• selger eller gir bort den gamle når du kjøper eller får en ny.
• leverer den til innsamlingsstedet for elektrisk avfall når den går i stykker.

Det man ikke ser, tenker man ikke på

Mye av det vi forbruker skader naturen. Hvorfor fortsetter vi da å kjøpe disse varene? Sannsynligvis fordi vi ikke ser de negative konsekvensene. Vi ser ikke regnskogen som blir hugget ned eller korallrevene som dør. Å høre om noe, men aldri se det med egne øyne, gjør at det nesten føles uvirkelig.

Økologiske fotavtrykk

Alt vi mennesker produserer, bruker og kaster, påvirker miljøet. Hvor stor denne påvirkningen er, angis ved hjelp av det økologiske fotavtrykket. Jo større fotavtrykk, desto større påvirkning. Men vi arbeider jo også bevisst for å beskytte miljøet. Vi har for eksempel sørget for at ozonhullet nesten er reparert! Også denne positive påvirkningen kan måles, og den angis ved hjelp av det økologiske håndavtrykket.

H Å N D A V T R Y K

Også klær suger til seg vann

Det går med tusenvis av liter vann for å produsere en T-skjorte. Den er nemlig oftest laget av bomull, som jo er en plante.

Akkurat som alle andre dyrkede planter trenger bomullsplanten mye vann for å vokse. Og det kreves mange bomullsplanter for å veve et stoff. For å produsere en eneste T-skjorte går det derfor med omtrent 7 000 liter vann.

Klimavennlig = klesvennlig

Se på klærne og tekstilene dine som en ressurs, ikke som søppel.

Altså: prøv å lage mat av det, selg det eller gi det bort – eller kast det.

Tekstilfabrikkene bruker kjemikalier til å farge stoffet. Disse kjemikaliene slippes ofte direkte ut i naturen. Vannet rundt mange tekstilfabrikker er så forurenset at det ikke engang kan brukes til å vanne bomullsdyrkingene.

Økologisk bomull på fremmarsj

Økologisk bomull er mindre belastende for miljøet, siden den dyrkes uten plantevernmidler og stoffet behandles med miljøvennlige fargestoffer uten kjemikalier.

Økologisk bomull utgjør foreløpig knapt én prosent av alt bomullsstoff som produseres. Men stadig flere butikker selger klær av økologisk bomull, og mange moteselskaper har lansert økologiske kleskolleksjoner. Vi forbrukere kan bidra ved å velge økologiske klær oftere!

• Kjøp færre klær av bedre kvalitet som varer lenger.
• Kjøp klær i bruktbutikker.
• Bytt klær med venner.
• Lever inn klær du har vokst ut av til klærinnsamlinger.
• Lever klærne til en klesbutikk som tilbyr en slik innsamlingstjeneste. De sørger for at klærne blir donert til bruktbutikker eller malt ned til fibre som deretter blir til nye klær.

Gi de gamle klærne dine nytt liv! 

1. Doner klær i god stand til klærinnsamlinger eller bruktbutikker.
2. Spør om du kan levere inn klær og tekstiler i en av butikkene der du selv handler.
3. Arranger en «klærbyttedag» med venner som har samme størrelse. Da får alle nye klær – helt gratis!

Hun reddet familien sin fra en syklon

Lamia er ti år gammel. Hun bor i Bangladesh, på en øy som heter Char Bangla. De fleste av landsbyens 2 500 innbyggere er fiskere, mens bare noen få er bønder. Det er en svært fattig øy som verken har veier eller sykehus.

Det finnes ingen beskyttelsesvoller rundt øya, så det er ingenting som beskytter mot oversvømmelser og sykloner. Dette gjør øya svært sårbar og innbyggerne utsatt for vær og vind.

Utdanningen reddet Laimas familie

Da hjelpeorganisasjonen ActionAid besøkte landsbyen, spurte de innbyggerne hva de trengte hjelp til. Landsbyboerne svarte at de ønsket beskyttelse mot stormene, så ActionAid bygde et tilfluktsrom. Tilfluktsrommet er imidlertid til ingen nytte hvis landsbyboerne ikke vet når eller hvorfor de bør skynde seg dit. Derfor satte ActionAid i gang en informasjonskampanje i samarbeid med landsbyens skole.

Alle elevene fikk opplæring i hva man skal gjøre hvis en syklon nærmer seg. Lamia var en av elevene som deltok på kurset. Da den store syklonen Sidr nærmet seg Lamiass landsby, visste hun nøyaktig hva de skulle gjøre.

Hun skyndte seg hjem og sa til foreldrene sine at de måtte skynde seg til tilfluktsrommet. Foreldrene, som ikke skjønte hvor alvorlig situasjonen var, ville først ikke gå ut i regnet. Lamia, som tenkte på lillesøsteren sin som ennå ikke kunne svømme, begynte å gråte. Det fikk foreldrene til å lytte. Alle fire skyndte seg til tilfluktsrommet.

Da syklonen endelig hadde blåst forbi, vendte Lamia og familien hennes hjem – bare for å oppdage at det ikke var noe hjem igjen. Alt var blitt skyllet bort. Huset, alt de eide, alt husdyret og alle trærne rundt huset. Det kraftige regnet hadde til og med skyllet bort husfundamentet.

– Vi overlevde takket være at skolen hadde lært meg hva jeg skulle gjøre. Neste gang tar vi med husdyrene våre til tilfluktsrommet også, sier Lamia.

«Operation Dagsverke» er en innsamlingskampanje som har eksistert i Sverige siden 1960-tallet. Hvert år forlater rundt 60 000 elever skolebenkene sine i én dag for å samle inn penger til skoleprosjekter rundt om i verden. «Operation Dagsverke» innebærer at elevene utfører ulike småjobber, og pengene de samler inn går til et bestemt skoleprosjekt i et annet land.

Småjobber til inntekt for veldedighet

Pengene som ble samlet inn i 2019 gikk til barn med funksjonsnedsettelser på Filippinene, til prosjekter som hjelper barna med å beskytte seg under katastrofer. Det føles alltid godt å kunne hjelpe andre. Operasjon Dagsverke øker forståelsen for hvordan andre barn har det rundt om i verden.

Dere kan melde på klassen deres her:

www.unicef.se/operationdagsverke

Hva ville du valgt å gjøre under Operasjon Dagsverke? 

• Mal gjerdet!  
• Klipp plenen!      
• Vask vinduene!
• Gå ut med hundene!      
• Hent varene i butikken!
• Selg blomster!     
• Rangle med innsamlingsboksen! 
• Hjelpe yngre elever med leksene!

Når du hjelper noen, gir du også deg selv en gave. Å gjøre en god gjerning får deg til å føle deg bra og være stolt av deg selv.

• Du inspirerer både deg selv og andre til å tenke positivt.
• Du lærer å se løsninger i stedet for problemer.
• Du opplever fellesskap med andre som deltar i prosjektet.

1. Hvem eller hva skulle du samle inn penger til?

Her er noen eksempler:
• Mennesker i et fattig land.
• Dyr som er truet av utryddelse.
• Barn som har det vanskelig.
• Dyr som påvirkes av klimaendringene.

2. Hvordan kunne klassen din samle inn penger?

• Et stort loppemarked på skolegården.
• En fotballkamp mellom klassen deres og en annen klasse – som dere tar inngangspenger for.
• Dere jobber en lørdag med å måke snø, rive løv eller noe lignende.
• En innsamlingsfestival med opptredener og utendørskafé.

1. Samle inn klær fra klassekamerater, lærere, slektninger og foreldre.
Hvis dere synes det mangler noe, kan dere lete etter gode kjøp i bruktbutikker.

2. Planlegg et tema – for eksempel Hippie, Dans, By eller Maskerade.

3. Fordel klærne slik at alle modellene får ett plagg hver.

4. Endre og kombiner klærne akkurat slik dere vil.
Sy fast en stoffblomst på en genser, klipp et par bukser til shorts eller pynt en håndveske med perler fra et halskjede.

5. Velg musikk og bestem i hvilken rekkefølge dere skal gå på catwalken!

1. Finn frem gamle gjenstander som du kan forvandle.
For eksempel på loftet og på loppemarkeder.

2. Ta et bilde av gjenstanden.

3. Tenk ut et nytt design – og hvorfor ikke en ny funksjon?

4. Puss opp og gjør gjenstanden finere.

5. Ta bilde av det omgjorte gjenstanden.

6. Skriv ut bildene.
Lag en «før-og-etter»-plakat.

7. Vis frem alle de nyutformede gjenstandene i klasserommet, heng opp «før-og-etter»-plakatene.

1. Hva heter det innsamlingsprosjektet der elever jobber en dag og donerer inntekten sin til skoleprosjekter i fattige land?

1. A.
   Innsamlingen for barn.
2. B.
   Operasjon Dagsverke.
3. C.
   FN-dagen.

2. Hva betyr «økologisk fotavtrykk»?

1. A.
   Beskriver hvor mye av naturens ressurser hver person og hvert land bruker.
2. B.
   Viser hvilke personer som har oppholdt seg i et naturområde.
3. C.
   Det er folk som bare spiser økologisk mat som etterlater slike spor.

3. Hvor mange «økologiske fotavtrykk» etterlater en svenske?

1. A.
   9,2
2. B.
   7,3
3. C.
   6,6

4. Finnes det noe som heter økologisk klær?

1. A.
   Nei, det finnes bare økologiske matvarer.
2. B.
   Ja, det er klær som er laget av siv.
3. C.
   Ja, det er klær som er produsert på en miljøvennlig måte.

5. Hvorfor er et importert eple fra New Zealand dårligere for miljøet enn et eple fra Sverige?

1. A.
   Fordi det er plukket der luften er dårligere.
2. B.
   Det har vært en lang reise.
3. C.
   Det råtner raskere.

6. Hvor mye vann går det med til å produsere en T-skjorte?

1. A.
   10 liter vann.
2. B.
   100 liter vann.
3. C.
   7 000 liter vann.