Kapittel 2

KLAR FOR EN NY START? NÅ SKAL VI GJØRE FAMILIEN KLIMAVENNLIG!

Du er ferdig med kapitlet! Godt jobbet!

Vi begynner med det beste vi har – naturen. Selv om den finnes overalt rundt oss, tenker vi ikke alltid på den. Vi oppholder oss nemlig ikke så ofte i den. Når var du sist dypt inne i en skog? Når vandret du rundt på en blomstereng, vasset i havet eller klatret opp på et fjell?

Det ser ikke ut til at vi kommer oss av gårde. Vi blir sittende inne med mobiltelefonene og nettbrettene våre. Før vi vet ordet av det, har vi surfet rundt på sosiale medier en hel dag. De korte kickene vi får, går fort over.
En lang spasertur på stranden er derimot en opplevelse som sitter lenge i kroppen.

Naturen har sine egne regler

Før i tiden trodde vi at hvis vi bare bygde skikkelig høye skorsteiner, ville ikke den farlige røyken fra fabrikkene skade oss. Vi trodde at luften høyt oppe ville fortynne røyken til den ble ufarlig.

Vi trodde også at det vi brente, ville forsvinne ut i intet. I dag vet vi at det ikke fungerer slik. Vi vet at det vi brenner, spres videre med røyken og asken.

Når du spiser et smørbrød, kan det virke som om det forsvinner. For hver bit blir det mindre og mindre, og til slutt har hele smørbrødet havnet i magen din. Der brytes det ned i mindre biter og gir næring til kroppen din. Det som er igjen når all næring er tatt opp, kommer ut når du går på toalettet. Og når du trekker ned på toalettet, blir det ført videre til et renseanlegg der vannet renses og alt det urene samles opp før vannet ledes videre ut i innsjøen eller havet.

Ingenting av det vi skaper, forsvinner. Og alt vi gjør, får konsekvenser – gode eller dårlige. Noen ting vi gjør, skader naturen.

De som eier regnskog synes kanskje det er en god forretning å selge tømmer fra trærne. De får mye penger for det. Men hva skjer når regnskogen forsvinner?

Jordens lunger

Regnskogen og havene fungerer som planetens lunger. Skogen absorberer hele 20 prosent av alt karbondioksid som vi mennesker produserer gjennom våre utslipp. Uten regnskogen ville dette i stedet ha havnet i luften, og planeten ville ha vært mye varmere. Men det er ikke bare regnskogen som er viktig – havene er faktisk vår største oksygenprodusent. Gjennom små organismer som plankton står havene for en betydelig del av alt oksygenet som dannes på jorden.

Uten trærne blir ikke jorden beskyttet når det regner kraftig, og mye av jorda skylles bort. Mange dyr mister hjemmene sine, menneskene som bor der blir uten mat, og planeten mister sine beskyttende lunger.

Det regnskogseieren tjente på å selge skogen, er et lite beløp sammenlignet med hva vi til slutt vil måtte betale for å rette opp skaden. Noen feil kan heller ikke rettes opp. Miljøorganisasjonene som beskytter regnskogen, prøver å informere folk om hvorfor regnskogen er så viktig for oss alle.

För vi behöver bli påminda. Det är så mycket som händer i livet att det inte är lätt att komma ihåg miljön i alla situationer. Men när vi kommer ihåg att tänka på miljön, kan vi göra bättre val. Vi kan till exempel välja FSC-märkta trämöbler till balkongen eller altanen – eller allra helst, fina begagnade trädgårdsmöbler!

Vi trenger kanskje også å bli minnet på det vi har rett foran oss. De fleste i Sverige har en eller annen form for natur i nærheten. Selv i tettbebygde områder med høyhus er det vanligvis en park eller en eng i nærheten. Hvis vi bare kjører litt utenfor boligområdene våre, havner vi ganske snart i en skog, ved siden av en åker, på en strand eller på et fjell. Vi har naturen så nær at vi tar den for gitt.

Et tankeeksperiment

Tenk deg at du sitter på en buss. Bussjåføren forteller at han må stoppe ved veikanten fordi et dekk har punktert. Han sier at det kan ta litt tid å få hjelp til å skifte dekket, og at dere passasjerer gjerne kan gå ut i solen i mellomtiden.

Det er en varm dag i mai. Alle stiger av bussen og ser seg rundt. Dere har stoppet rett ved siden av en eng. Engen er dekket av blomster og noen få busker. Bak engen skimter du vann. Du går ut på engen, ser at noen sakte har begynt å gå mot vannet, og du følger etter.

Når du kommer nærmere vannet, ser du en liten motorbåt seile forbi. Er det en elv? Du er ikke sikker, men du liker duften. Det lukter salt. Det eneste du hører, er fuglekvitter. Et par av medpassasjererne mumler noe, men alle ser rolige ut. Det var ikke så farlig å komme for sent likevel, det er fint her, tenker du. Du går bort til en stein ved vannkanten og setter deg ned, og ser ut over bølgeskvulpet. Det føles koselig.

Disse øyeblikkene er den beste gaven du kan gi deg selv. Vi har godt av å oppholde oss i naturen. Vi blir rolige og føler oss i balanse. Når vi ikke blir distrahert av sosiale medier eller støy fra gaten, begynner kroppen å slappe av. Når anspente muskler mykner opp, kan vi slippe litt på den indre uroen og stresset, og da føler vi oss tryggere og klarer å tenke bedre.

Det er heldig at vi har friluftsretten. Den gir oss rett til å oppholde oss i naturen, selv om noen eier den. Vi kan vandre rundt i privat eide skoger og over blomstrende enger, så lenge vi respekterer naturen og dyrene – og ikke søpler.

Allemansrätten tilhører oss alle

Allemansrätten er en uvanlig rettighet som ikke finnes i alle land. Den finnes i Sverige, Norge og Finland og har eksistert her i hundrevis av år. Så hva er det egentlig?

Allemansrätten gir oss rett til å vandre rundt i den svenske naturen – vi kan for eksempel slå opp telt og plukke både bær og sopp i skogen, selv om noen eier den. Og vi trenger ikke å betale for det, slik man må i mange andre land.

Allemansrätten er ingen lov, men det finnes lover som setter grenser for hva man har lov til å gjøre i naturen. Man kan beskrive allemansrätten som en fin rettighet som gir alle mennesker muligheten til å nyte naturens skjønnhet. Med rettighetene følger imidlertid også et ansvar. Reglene for hvordan man skal oppføre seg for ikke å ødelegge naturen, har blitt videreformidlet fra generasjon til generasjon i hundrevis av år.

I bunn og grunn handler friluftsretten om å vise hensyn til naturen, dyrene og menneskene som bor i området.

Ikke forstyrr

Når dyrene ute i naturen får unger, passer vi på å ikke skremme dem. Vi holder hundene våre i bånd, slik at de ikke løper frem og forstyrrer dem. Hvis vi ser et hus, respekterer vi eierne. Vi holder oss utenfor tomten deres og lar dem være i fred.

Ikke ødelegge

Vi lar alt være som det var. Vi kan plukke sopp og bær, og samle kongler og grener til pynt. Men vi knekker ikke av grener på trærne; vi kan bare plukke opp grener som har falt ned på bakken. Vi river ikke opp blomster og bær med røttene, for da vil det ikke vokse noe der neste år.

Beskyttede blomster

Du kan lese mer om de fredede blomstene påNaturvårdsverket

Noen planter og blomster i naturen er fredet. Det betyr at man ikke får plukke dem, siden det er så få av dem. En blomst kan være fredet på ett sted, men ikke på et annet. Noen blomster får man plukke, men ikke rive opp med røttene. Det beste er alltid å spørre en voksen før du plukker en blomst. Alle blomstene du ser her, er fredet.

Elsk naturen

I ordboken beskrives ordet «natur» som «den delen av den omgivende virkeligheten som ikke er skapt av mennesket», det vil si planter, trær, mineraler, vann, steiner og så videre.

Vi opplever naturen som noe rent og ekte. Ordet «naturlig» bruker vi som et adjektiv for å beskrive at noen «er seg selv» og ikke later som om de er noen andre.

Mennesket trives og føler seg trygt i rolige og behagelige omgivelser. Skoger er riktignok koselige, men det er vanskelig for større grupper å omgås i skogen blant alle trærne. Kanskje var det derfor Sverige ble det første landet i Europa som opprettet nasjonalparker, parker som var eid av staten. I 1909 ble de første ni nasjonalparkene opprettet i Sverige.

Gå på tur i våre vakre nasjonalparker

En nasjonalpark er et område man ønsker å beskytte spesielt godt, slik at også fremtidige generasjoner – dine barn og barnebarn – skal kunne nyte godt av dem. Nasjonalparker er verneområder hvor man ikke har lov til å bygge hus eller gjøre noe som ødelegger naturen.

Hensikten med nasjonalparkene er blant annet å gjøre det enklere for oss å ta en tur i skogen eller spasere ute i naturen. Mange nasjonalparker og turstier har informasjonssentre hvor du kan stille spørsmål om området. Noen steder kan du også leie små hytter å overnatte i.

Nämdö-skjærgården – en ny nasjonalpark!

Nämdö-skjærgården er Sveriges 31. nasjonalpark og den første som hovedsakelig omfatter havområdet i Østersjøen. Arbeidet startet i 2020, og parken åpnet i september 2025.

Den ligger i Värmdö, nær Stockholm, og er kjempestor – omtrent 25 300 hektar! Nesten alt, 97 %, består av vann. Nasjonalparken er opprettet for å beskytte havet og skjærgården, slik at naturen kan forbli nesten slik den er i dag.

Finn din nærmeste nasjonalpark på Naturvårdsverket

Utforsk ditt nærmeste naturreservat

Det finnes mer enn 5000 naturreservater i Sverige. Et naturreservat kan bestå av både privat eid og offentlig eid mark. De er en måte å ta vare på skogene, vassdragene, beitemarkene, skjærgårdene og andre naturmiljøer på. Vi oppretter dem for å beskytte verdifull natur og sjeldne arter, men også for at vi alle skal ha tilgang til flotte områder for friluftsliv og andre naturopplevelser.

Naturreservatene ligger ofte i nærheten av bebyggelser, noen ganger til og med innen gangavstand.
Hvert naturreservat er unikt og har sine egne spesifikke planter og dyr som man ønsker å beskytte.
Derfor har hvert naturreservat også sine egne regler, som kalles forskrifter.

Informasjon om hva som gjelder i naturreservatet nærmest deg finner du på skilt i selve naturreservatet. Hvis du ikke finner noe skilt der, kan du spørre kommunen din om hva som gjelder.

Vet dere hvor det nærmeste naturreservatet ligger? Hvorfor ikke ta en liten tur dit?

Må vi endre livsstilen vår?

I løpet av covid-pandemien 2020–2022 kunne ikke folk reise fritt mellom landene i verden. Plutselig skjedde det som mange tidligere hadde hevdet var umulig – en kraftig nedgang i flyreiser – helt av seg selv. Da krigen i Ukraina, inflasjonen og skyhøye strømpriser gjorde alt dyrere, hadde vi ganske enkelt ikke lenger råd til å handle bare fordi det var gøy, kaste 25 prosent av maten vi kjøpte og sløse med strømmen.

Vi begynte å reparere tingene våre og kjøpe mer brukt. Vi laget ukemenyer og utnyttet maten vi kjøpte, slik at vi ikke måtte kaste mat. Vi sluttet å la varmen stå på i tomme bygninger og begynte å lufte klærne, slik at vi ikke trengte å vaske dem like ofte.

Uten at vi tenkte over det, gikk vi fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi. I stedet for å produsere – kjøpe – kaste, slik det var i den lineære økonomien, begynte vi å produsere – bruke – gjenbruke – omforme – resirkulere i henhold til den sirkulære økonomien.

Når noe føles vanskelig eller abstrakt, er det lett å gi opp før man engang har begynt. Vet du hva fjellklatrere tenker når de begynner sin lange ferd opp mot fjelltoppen? «Nå tar vi ett skritt av gangen – og ett skritt til – og ett skritt til – og til slutt har vi nådd toppen!»

I 2015 ble det faktisk tatt et stort skritt mot en bedre verden. Da utarbeidet verdens ledere en liste med 17 mål for en bedre verden – de globale målene – som vi skal forsøke å nå innen 2030.