Kapittel 7

TIPS 5: LA OSS TA VARE PÅ VÅRT VERDIFULLE VANN!

Du er ferdig med kapitlet! Godt jobbet!

Mer enn to milliarder mennesker i verden mangler tilgang til rent drikkevann. 2 milliarder mennesker = 200 ganger Sveriges befolkning. 

I noen land er jorden så tørr at vannet i brønner, elver og innsjøer tørker ut. I andre land fører oversvømmelser til at skittent vann blandes med drikkevannet. Det er ikke alltid vannet som mangler, men infrastrukturen rundt vannet. Med det menes at det mangler vannverk for å rense vannet og vannrør som transporterer vannet til befolkningen. Derfor er mange mennesker avhengige av hjelpeorganisasjoner som deler ut vannkanne og borer brønner.

Rent vann rett fra kranen

I Sverige trenger vi bare å skru på kranen for å få rent, godt og billig vann fra springen. Vannet vårt har ofte blitt filtrert naturlig på veien gjennom jorden. Deretter renses det på vannverket før det pumpes ut gjennom vannrørene til hjemmene våre.

Vannet vårt fra springen er så rent at vi ikke trenger å kjøpe vann i butikken. Det gjør at vi sparer penger og samtidig beskytter naturen. Jo mindre vann vi kjøper, desto færre plastflasker må produseres og deretter transporteres over lange avstander. Vannet vårt er en fantastisk ressurs som vi må ta vare på.

Se filmen, 5 minutter og 30 sekunder. Hvordan vannet blir drikkbart.

Vannets kretsløp – når saltvann blir ferskvann

Vannet på jorden sirkulerer i et evig kretsløp. Det meste, hele 97 prosent av alt vann, er saltvann i havene. Det kan vi ikke drikke. Når vannet fra havene fordamper, blir det til damp som stiger opp i atmosfæren. Der avkjøles dampen og blir til vanndråper som til slutt regner ned over innsjøer, land og hav. Vannet som regner ned er ferskvann. Ferskvannet utgjør med andre ord tre prosent av jordens vann. Det meste av ferskvannet finnes frosset i isbreer eller gjemt dypt under bakken som grunnvann – altså utenfor vår rekkevidde.

Så hvor mye ferskvann har vi egentlig til rådighet? Mindre enn én prosent. Og det skal strekke til for alle mennesker, dyr og planter. Da forstår du hvorfor vi må beskytte det.

Hundrevis av liter vann hver dag

I Sverige bruker hver person rundt 140 liter vann per dag. Vi dusjer, skyller ned toalettet, vasker opp, vasker klær, gjør rent og lager mat. Det er ganske mye vann, men vi kan faktisk redusere vannforbruket vårt med et par enkle triks.

  • Steng kranen når du pusser tennene. På ett minutt renner det seks liter vann ut av kranen.
  • Hvis du reduserer dusjetiden med fem minutter, sparer du 60 liter vann.
  • Vent med å sette i gang oppvaskmaskinen til den er full. Samle regnvann i en tønne og bruk det til å vanne blomstene.

  • Fiks dryppende kraner. En dryppende kran kan sløse bort 55 liter vann på ett døgn.

 Sørg for å ha vann hjemme

Vi kan overleve ganske lenge uten mat, men ikke uten vann. Hvis vi blir rammet av et langvarig strømbrudd, for eksempel fordi en storm velter trær over strømledninger, slutter vannet å renne fra kranen. Derfor er det viktig å sørge for å alltid ha vann hjemme.

 Under spesielle omstendigheter, for eksempel under et langvarig strømbrudd, kan vi selvfølgelig ikke bruke 140 liter vann per person og dag. Vi klarer oss med 3 liter vann per person og dag.

En 20-literskanne holder for én person i en uke.PS. Ikke glem at kjæledyrene også trenger vann.

Du kan begynne å lagre vann allerede nå, selv om dere ikke har vannkanner. Skyll en tom juice- eller brusflaske og fyll den med vann. Sett flasken på et kjølig sted og tre en svart pose over den, slik at vannet beskyttes mot bakterier. Fyll på med flere vannflasker etter hvert, og bytt ut vannet hvert halvår slik at det holder seg friskt.

Husker du to-regelen?

Det eneste vi skal skylle ned i toalettet er… nettopp: urin, avføring og toalettpapir. Toppene, våtservietter og annet søppel kan føre til tilstopping i toalettet og skade renseanleggene. Da får alle problemer med vannet.

Gamle medisiner skal leveres inn på apoteket. Hvisvi skyllermedisinene ned i toalettet, havner de i innsjøer og hav, hvor de skader dyr og planter. Også vi mennesker blir skadet, siden medisinene til slutt havner i maten vi spiser. Dette kalles en boomerangeffekt.

Eksempler på hva vi IKKE skal skylle ned i toalettet:

Kjøkkenpapir, vaskekluter og våtservietter. De løser seg ikke opp i vannet slik toalettpapir gjør, men kan sette seg fast i pumper eller rør og forårsake problemer.

Snus og sigarettstumper. De inneholder blant annet kadmium, som kan forårsake miljøproblemer når det havner i naturen.

Bind, tamponger, bomullspinner og kondomer. Disse kan forårsake problemer i rørledninger, pumper og på renseanlegget.

Kjemikalier som lakkbenzin, olje, neglelakk, aceton og lignende. De kan forstyrre den biologiske rensingen ved renseanleggene og havne i naturen. Lever dem til gjenvinningsstasjonen.

Legemiddelrester. Disse skal leveres til apoteket.

Hår. Håret floker seg sammen og setter seg fast, noe som kan føre til tilstopping i det kommunale avløpsnettet, akkurat som i gulvavløpet hjemme.

Malingsrester. Ingen form for maling hører hjemme i avløpet. Malingsrester skal behandles som farlig avfall og leveres til gjenvinningsstasjonen, både husmaling og kunstnermaling.

Fett, for eksempel olje fra matlagingen. Fett stivner og forårsaker tilstopping i rør og pumpestasjoner samt problemer i renseanleggene. Tørk av stekepannen med kjøkkenpapir og kast det i søppelbøtta. Større mengder olje kan du helle over i en PET-flaske eller en melkekartong. Alternativt kan du la fettet stivne, for så å skrape det ut og kaste det i søpla.

Tips: Vask bilen på et bilvaskeri!

Ikke vask bilen hjemme – uansett hvor fristende det måtte være når solen skinner på oppkjørselen. Det skitne vannet som renner av bilen inneholder tungmetaller, oljerester og kjemikalier. Det renner som regel rett ned i en gatebrønn eller på nærmeste plen – helt uten rensing.

Forurensningene stopper ikke der. De føres videre til våre vassdrag, innsjøer og elver, og risikerer til slutt å havne i vårt bade- og drikkevann. Der hører de ikke hjemme.

Omtrent 30 % av Sveriges bileiere vasker fortsatt bilen hjemme – men det finnes et bedre alternativ.

Velg et godkjent bilvaskeri eller en vaskehall som renser vannet og helst også gjenbruker det. Det er bedre for miljøet, helsen og fremtiden.

Hva med en bilvask – det er alltid en god idé! Eller en selvbetjent vaskehall for deg som vil vaske bilen selv, uten at giftstoffer havner i en innsjø eller elv!

Du er ferdig med kapitlet! Godt jobbet!