TIPS 2: ALLE VINNER NÅR VI RESIRKULERER!

En av de beste måtene å hjelpe naturen på er å resirkulere det vi bruker. Jo mer vi resirkulerer, desto mindre søppel havner i naturen! Når vi leverer en avis til papirinnsamlingen, blir den gamle avisen til papir som senere brukes til å trykke nye aviser.

Vi gjør mye mer for naturen enn vi tror når vi sorterer avfallet. For hver emballasje (og avis) vi leverer til gjenvinning, bidrar vi til å beskytte naturen. Det vi har gjenvunnet, kan brukes som råstoff, noe som betyr at vi kan spare på naturens ressurser.

Slik fungerer gjenvinning av elektriske produkter!

Visste dere at…

• Vi tar kildesortering så alvorlig at vi har vedtatt en lov om det! I henhold til loven må alle i Sverige kildesortere emballasje og aviser. Vi får ikke lenger kaste dem i husholdningsavfallet eller som restavfall. Selv matavfall skal sorteres nå for tiden.

• Den samlede mengden innsamlede plastemballasjer de siste fem årene tilsvarer 1,5 runder rundt jorden med oppstilt oppvaskmiddelflasker.

• Stål, aluminium og glass er materialer som kan gjenvinnes uansett hvor mange ganger.

• Å produsere emballasje av resirkulert papir krever 40 prosent mindre energi enn å produsere den av nyprodusert fiber.

• Omtrent halvparten av all plastemballasje kastes i søpla og får aldri sjansen til å bli gjenvunnet. Bidra til å øke mengden gjenvunnet plast ved å sortere ut mer plastemballasje. Hver eneste emballasje teller!

Slik blir familien din eksperter på sortering!

Tenk deg om

Har du tenkt på at de fleste varene vi kjøper kommer i en eller annen form for emballasje? Sjampo, oppvaskmiddel og ketchup selges for eksempel oftest i plastflasker. Tenk deg om i butikken: Hvilke ytre emballasjer kan du kvitte deg med allerede der?

Ta fra hverandre, slå flatt, brett sammen og sorter

Sorter

Hvis emballasjen består av mer enn ett materiale og det er mulig å skille dem fra hverandre, bør du gjerne gjøre det! Det er for eksempel enkelt å skru av metallokket på en glasskrukke. Men hvis det virker vanskelig, kan du la delene sitte igjen – mye kan ordnes under selve gjenvinningsprosessen. I så fall sorterer du emballasjen etter det materialet som veier mest. Er du usikker på hvor du skal kaste noe? Se på emballasjen. Der finner du instruksjoner i bilder og tekst. Det finnes også merking på containerne.

Finn ut mer

 Du kan lese mer om hvordan du sorterer avfall på nettstedet sopor.nu

Klimavennlig = klesvennlig

Se på klærne du ikke bruker lenger som en ressurs, ikke bare som søppel. 

Altså: prøv å reparere, selg eller gi bort – eller lever det inn som avfall.

Gjenbruk

 Trinn én – prøv å gi plagget en siste sjanse.

Er den ødelagt?

Lapphull og sy på knapper.Lagjeansshorts eller en stoffposeavgamle jeans. Du kan mer enn du tror! Du finner veiledninger – videoer som viser hvordan du gjør det – på YouTube, Pinterest og Instagram.   

Har du blitt lei av plagget?

Selgplagget på et loppemarked eller via Blocket, Tradera, Marketplace eller Sellpy. Du kan også arrangereen klesbyttefestmed vennene dine ellergiklærne til veldedighet.   

Hvis det ikke kan gjenbrukes – resirkuler det

Trinn 2.

• 1. Sjekk at det er rent og tørt.
• 2. Du kan alltid levere klær til nærmeste gjenvinningsstasjon.
• 3. Det kan finnes innsamlingsbeholdere for tekstilavfall ved papirgjenvinningen. Det er kommunen som står for innsamlingen av tekstilavfall, så du bør finne informasjon på deres nettside. 
• 4. I noen byer finnes det «pop-up»-gjenbrukssteder som dukker opp på ulike steder, samt «returbusser» som kjører rundt og samler inn ting som kan gjenbrukes. Søk på nettet etter «returbusser».

Farlig «fast fashion»

Grunnen til at vi må tenke nøye gjennom hva vi kjøper av klær, er atklesbransjen forårsaker dobbelt så store klimagassutslipp som luftfarten.Dette skyldes dels produksjonsprosessen og distribusjonen, dels at det produseres stadig mer klær. Før presenterte klesbutikkene en ny kolleksjon før hver nye årstid. I dag lanseres nye kleskolleksjoner hver uke – og det er ofte billige klær av dårlig kvalitet.

Når vi kjøper mer enn vi trenger, blir det fullt i garderoben. Klær vi ikke ser, glemmer vi bort, så noen plagg bruker vi aldri. Til slutt får vi ikke plass til mer, så vi må kaste noen av dem. Svensker kaster i gjennomsnitt9 kilo klær per person og år.Totalt kaster vi 32 000 tonn = 32 millioner kilo klær.

Klærne vi kjøper blir fraktet frem og tilbake over hele kloden, noe som fører til store utslipp fra transporten. Returer og gjenvinning havner ikke alltid der vi tror. Det meste blir brent på gigantiske søppelfeller i fattige land, noe som fører til at giftige kjemikalier lekker ut i miljøet. 

Et stadig voksende avfallsberg av elektronikk – og ideer til løsninger

Våre ødelagte elektroniske apparater utgjør den raskest voksende avfallstypen i verden. Mobiltelefonen er et av de vanligste elektroniske apparatene vi har, og vi bytter dem ofte ut selv om de fortsatt fungerer.

I dag har 6 av jordens 7,8 milliarder mennesker en mobiltelefon, og noen har mer enn én. Hver gang vi bytter mobiltelefon, bruker vi opp jordens ressurser.

Vi produserer mer elektronisk avfall for hvert år. Hvordan elektronisk avfall håndteres, varierer fra land til land. Mange steder kastes elektroniske produkter rett på søppelfyllingen, selv om giftige stoffer i materialet kan lekke ut i naturen og skade både mennesker, dyr og miljøet.

Hvilken metode er best for planeten?

De siste tiårene har antallet elektriske apparater i hjemmene våre økt enormt. Det samme gjelder verdens befolkning – og nå som nesten hele verden har tilgang til elektrisitet, øker også etterspørselen etter flere elektriske produkter. Samtidig har det blitt billigere å produsere elektriske produkter, noe som fører til at vi kjøper flere av dem.

Jo mer vi forbruker, desto viktigere er det at vi arbeider etter sirkulærøkonomi. Det innebærer at vi må beskytte naturen mot giftstoffer fra produktene og spare på naturens ressurser ved å gjenbruke og resirkulere så mye som mulig.

EU har nå lagt frem en plan for hvordan vi skal gå over til en sirkulær økonomi.

Lineær økonomi

Vår gamle livsstil, i tråd med den lineære økonomien, handlet bare om å produsere og selge.

Sirkulær økonomi

Den sirkulære økonomien fungerer som et kretsløp og legger vekt på balanse. Tanken er at vi skal produsere, forbruke og gjenvinne flere produkter for å spare på jordens ressurser og beskytte planeten mot farlige giftstoffer.

Hvor havner de gamle mobiltelefonene våre?

Hva skjer med de gamle mobiltelefonene våre når vi kjøper en ny? Noen ganger leverer vi dem inn som innbytte for å få rabatt på prisen. Da blir de reparert og solgt til andre land der bruktmarkedet for mobiltelefoner er større. Noen velger å selge den gamle mobiltelefonen sin på nettet, mens andre gir den til en venn eller et familiemedlem. Mange mobiltelefoner leveres også til gjenvinning.

Er det på tide med gjenvinning eller utskifting?

Mobiltelefonene som gjenvinnes, sorteres og demonteres. Deretter skilles de ulike delene fra hverandre. Giftige stoffer håndteres i lukkede rom, og det som er igjen knuses og deles opp i ulike materialhauger – som igjen gjenvinnes eller omdannes til energi.

Hjelp naturen – resirkuler batterier!

Batterier gjør alt veldig praktisk. Vi slipper ledninger og kan ta med oss apparatet overalt. Men batterier kan også være farlige. De inneholder giftige stoffer som kan skade både naturen og dyrene som lever der – og oss mennesker – hvis de havner i naturen. Og det risikerer de å gjøre når vi kaster batteriene i søppelbøtta. Hvis vi i stedet legger dem i en batteribeholder ved nærmeste gjenvinningsstasjon, kan metallene i dem smeltes ned og bli til nye produkter.

Hvis vi sorterer søppelet vårt, kan vi omdanne mye av avfallet til nye produkter. Gamle aviser blir til nytt papir. Glassflasker og glassbokser smeltes om til nye glassprodukter.

Hver gang du kaster glass, metall og plast i de riktige beholderne på gjenvinningsstasjonen, bidrar du til å redusere søppelberget!

Panta mer!

• I 2024 returnerte vi mer enn 2,15 milliarder bokser og PET-flasker i Sverige! Det er noe å være stolt av. 

• Hver person returnerte i gjennomsnitt 271 bokser og flasker.

• Hver boks vi returnerer, kan bli til en ny boks.

Til denne oppgaven trenger du hjelp fra foreldrene dine. Be dem svare på spørsmålene. Tell deretter sammen poengene ved siden av hvert alternativ. Lenger ned kan du se hvilket resultat de fikk.

Hvor kaster du gamle batterier?

1. A.
   Kaste?! Samlingen min består av 428 stykker. Svaret fra foreldrene dine gir 3 poeng.
2. B.
   I en batteribeholder, hvis det finnes en i nærheten av hjemmet mitt. Svaret fra foreldrene dine gir 2 poeng.
3. C.
   Tenker å levere dem til en gjenvinningsstasjon, men blir lei og kaster dem i søppelkurven. Svaret fra foreldrene dine gir 1 poeng.
4. D.
   Alltid i et batterirom! Svaret fra foreldrene dine gir 4 poeng!

Hva gjør du med avisen når du har lest den?

1. A.
   Kaster den i søpla. (1 poeng)
2. B.
   Legg den i containeren for gjenvinningspapir! (4 poeng)
3. C.
   Selvfølgelig lagrer den det! Kanskje noen vil lese om hvordan det var i Sverige i 2020. (3 poeng)
4. D.
   Kaster den av og til, og tar den med til gjenvinningsstasjonen av og til. (2 poeng)

Hva gjør du med den tomme plastflasken din?

1. A.
   Blåseinstrumenter, ledningsoppsamlere, støtdempere, vannkanner eller en sandbeholder. (3 poeng)
2. B.
   Kaster flasken i søpla. (1 poeng)
3. C.
   Noen ganger pante den, andre ganger kaster jeg den i søpla. (2 poeng)
4. D.
   Jeg returnerer den! (4 poeng)

Hvordan kaster du pappesker?

1. A.
   Jeg presser dem sammen slik at de tar mindre plass i søppelsekken. (2 poeng)
2. B.
   Jeg kaster dem i containeren for papiremballasje. (4 poeng)
3. C.
   De egner seg utmerket som gaveesker. (3 poeng)
4. D.
   Jeg kaster dem i søppelrommet når ingen ser det. (1 poeng)

Hva gjør du med hermetikkbokser og annet metall?

1. A.
   Kaster det i søpla. (1 poeng)
2. B.
   Skyll ut og lever det til gjenvinningsstasjonen! (4 poeng)
3. C.
   Jeg stabler dem oppå hverandre langs veggen, helt til de når taket. (3 poeng)
4. D.
   Tar det med til gjenvinningsstasjonen hvis jeg orker. (2 poeng)

Hvor havner de tomme glassflaskene dine?

1. A.
   Noen ganger returnerer jeg flasker, andre ganger kaster jeg dem. (2 poeng)
2. B.
   Kaster alt, orker ikke å tenke på det. (1 poeng)
3. C.
   Forhåpentligvis på den andre siden av Østersjøen, sender jeg flaskepost til søskenbarna. (3 poeng)
4. D.
   Jeg returnerer de flaskene jeg kan, resten leverer jeg til glassgjenvinningen! (4 poeng)

Hva gjør du med gamle elektriske apparater, brødristere og slikt?

1. A.
   De er så billige at man bare kan kaste dem. (1 poeng)
2. B.
   Jeg gir dem bort hvis noen vil ha dem, ellers kaster jeg dem. (2 poeng)
3. C.
   Jeg presser dem inn i lageret hvis det går an. Det er faktisk litt fullt der. (3 poeng)
4. D.
   Leverer det til en gjenvinningsstasjon, et loppemarked eller til en veldedighetsorganisasjon. (4 poeng)

RESULTAT ETTER SORTERINGSTYPE