TIPS 3: Ta innflytelse gjennom matvalgene dine!

Hvordan vi tenker om mat, påvirker matvanene våre. Det merkes at vi tenker mer på miljøet i dag, ettersom flere har begynt å kjøpe økologiske og lokalt produserte varer. 

Landbruket bruker svært mye ferskvann. En fjerdedel av all energien vi bruker, går med til å produsere matvarer og oppdrette husdyr. Vegetarisk mat er mer miljøvennlig, siden den krever mye mindre vann enn kjøttproduksjon.

Hver gang vi går inn i en matbutikk, har vi muligheten til å påvirke utvalget. Da vi i Sverige bestemte oss for å kun kjøpe økologiske bananer, begynte alle matbutikkene plutselig å selge dem. Det førte også til at prisen gikk ned.  

I takt med at kjøttforbruket har gått ned, har det også dukket opp flere vegetariske alternativer.
Har du lagt merke til det i matbutikken din?

Mat er med andre ord ikke bare mat, det er også et standpunkt. Hver gang vi velger noe å spise eller drikke, sender vi et budskap til matprodusentene. Hvis vi har råd til å velge, altså. Har man svært lite penger, må man konsentrere seg om å finne så billig mat som mulig.

Har du sett hvor mye det er å velge mellom i det økologiske og miljømerkede sortimentet? Neste gang dere handler, kan du kanskje foreslå at dere prøver et nytt økologisk produkt? Hvis mange gjør en liten endring i hverdagen, blir effekten stor.

Mange ulike matvaner

Vi har alle forskjellige matpreferanser. Noen spiser kjøtt, mens andre er pescetarianere, vegetarianere eller veganere. Våre matvaner kan også påvirkes av matallergier. Uansett hva kostholdet ditt består av – kjøtt, fisk eller vegetarisk mat – gjør du noe bra for miljøet når du velger matvarer med miljømerking.

Miljømerker i svenske butikker

KRAV

• KRAV-merket viser at maten er økologisk. Merket stiller også høye krav til biologisk mangfold, redusert klimapåvirkning, god dyrevelferd og bedre arbeidsforhold.

Et godt miljøvalg

• Naturvernforeningens egen miljømerking av produkter som er minst skadelige for miljøet.

Svanen

• Merket stiller krav til bærekraftig produksjon og beskyttelse av økosystemene.

Miljømerket

• EU-merking som viser at produktet er miljøvennlig.

Fairtrade

• Matvaren er produsert på en mer rettferdig måte. Bøndene som har dyrket produktene, får betalt nok til å kunne leve av lønnen sin.

Du kan stole på varer med disse symbolene!

Nærhetsprinsippet kan brukes på mange produkter. Du kan velge å kjøpe havregryn dyrket i Sverige og poteter dyrket i din region. Jo nærmere maten er produsert, desto mindre luftforurensning har den vært utsatt for før den havner på tallerkenen din.

Mange kjøttspisere velger å spise mindre mengder kjøtt, men av bedre kvalitet. Man velger for eksempel svensk kjøtt fra dyr som har fått beite fritt og ikke blir fraktet til utlandet for slakting. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle. Dyrene opplever mindre stress, og naturen slipper unødvendige luftforurensninger.

Ta med maten hjem. Det flyter rundt hele øyer av plastavfall i verdenshavene. Vi kan beskytte havene ved å unngå så mye plast som mulig. Ta gjerne med maten hjem fra butikken i papirposer eller stoffposer.

Spis mer vegetarisk og økologisk

Den viktigste grunnen til å dyrke og produsere økologisk mat er å beskytte jorden. Når vi reduserer mengden kjemiske plantevernmidler i jorden, slipper jorden giftstoffer – og det gjør vi også.

Innenfor økologisk jordbruk tenker man langsiktig. Siden man ønsker at jorden skal være næringsrik også i fremtiden, lar man åkeren ligge brakk av og til. Dyrker man jorden for intensivt, forsvinner en del av de viktige mineralene.

Nye tanker, nye matvaner

Det økologiske kjøttet kommer fra dyr som beiter på engene og får økologisk fôr som i stor grad er dyrket på gården selv.

At økologisk kjøtt har blitt populært, er bra både for dyrene og naturen. Kjøtt forårsaker likevel langt større utslipp av klimagasser enn grønnsaksdyrking.

Kyr og sauer slipper ut mye mer av den kraftige klimagassen metan enn griser og kyllinger.

Det mest miljøvennlige alternativet er vegetarisk mat. Ikke alle trenger å slutte å spise kjøtt med en gang, men hvis vi alle prøver å spise vegetarisk litt oftere, minst én gang i uken, vil det gjøre en forskjell for miljøet,

Imponer vennene dine med en deilig vegopizza!

En vegetarisk pizza kan varieres i det uendelige. Hva med ananas, oliven og løk? Tomat, artisjokker og mais? Eller hvorfor ikke paprika, mais og tomat? Søk etter oppskrifter på Google – du vil finne massevis!

Europas matprodusenter produserer også mer mat enn det markedet trenger. Resultatet blir gigantiske hauger med matvarer som aldri blir solgt og som deretter kastes.

Når vi kaster mat, er det egentlig pengene våre vi kaster bort. Vi betalte for noe vi aldri brukte. Vi kunne i stedet ha brukt de pengene på noe morsomt, for eksempel en tur på tivoli eller en restaurantbesøk.

I gjennomsnitt kaster vi en fjerdedel av all maten vi kjøper. Det utgjør 25 prosent av det vi normalt bruker på mat hver måned.

Dette kan du fryse ned!

Melk og fløte holder seg bare i tre måneder i fryseren, mens det meste annet holder seg i ett år. Merk gjerne emballasjen med dagens dato. Alt dette kan du fryse ned for å spise senere:

• Bacon
• Bananer
• Brød
• Kraft
• Bær
• Gryteretter – det kan hende du må krydre litt ekstra.
• Grønnsaker – fungerer best hvis de ikke inneholder mye vann.
• Melk og fløte – kan brukes til matlaging, men ikke piskes.
• Pastasaus
• Pizzadeig
• Ris – men det smaker best som stekt ris etterpå.
• Smør – holder seg utmerket i fryseren.
• Druer – superdeilige snacks på varme dager.
• Urter

Din beste frysevenn – isbitformen!

Mye av maten kan fryses ned. En smart måte å gjøre dette på er å bruke en isbitform. Du kan fylle de små rommene med forskjellige ting og ta ut en isbit når du trenger det.

• Press sitroner som begynner å bli gamle, og hell i sitronsaften.

• Tilsett hakket eple – det kan du bruke i grøten.

• Gamle ostekanter kan rives og brukes i omeletten eller på pizzaen.

• Hell kikertervann i en skål – det er nok til å lage vegansk majones.

Egne fryseposer

Du kan bruke tomme melkepakker til oppbevaring i fryseren. Klipp av toppen slik at det blir et rektangel. Legg inn maten du vil fryse ned. Brett kanten ned og teip rundt med malertape. Husk å skrive på tapen hva esken inneholder.

Det finnes et ordtak som lyder: «Et sommerfuglvingeslag kan utløse en orkan». Det betyr at en liten handling kan få store konsekvenser. Hver hendelsesforløp blir større for hvert skritt fremover.

Alle handlinger får konsekvenser. En måte å finne ut hvilke konsekvenser en bestemt handling kan få, er å bruke en årsak- og konsekvenskjede. Vi kan se på hvordan en slik kjede kan se ut når det gjelder våre matvaner

Det som er bra med årsak- og virkningskjeder, er at de er nøytrale. Uansett hvor forferdelige konsekvensene ser ut til å bli, dømmer de ikke våre handlinger, de viser bare hva konsekvensen blir. De gir oss også muligheten til å bytte ut nøkkelkomponenten – den første ruten.

Hva skjer hvis vi bytter ut det første leddet i årsak- og virkningskjeden når det gjelder våre matvarer?Hvordan ville det påvirke det neste leddet – og det neste?