Kapittel 9

TIPS 7: PÅVIRK GJENNOM DINE KJØPSVANER!

Du er ferdig med kapitlet! Godt jobbet!

Før i tiden hadde de fleste svenske hjem bare det aller nødvendigste. Man hadde møbler å sitte på, spise ved og sove i. Man hadde bare så mange kopper og tallerkener at det rakk til alle. Jentene hadde et par hverdags kjoler og en søndagskjole, guttene et par korte bukser og et par lange bukser. Før melkepakkens tid fikk man melkekannen fylt opp i butikken og betalte per liter. Det gamle Sverige var med andre ord et bærekraftig samfunn, uten at man visste om det. Man forbrukte ikke mer enn man trengte, og man kastet mindre søppel, for eksempel ved hjelp av melkekannene.

Slik ser det ikke ut i dagens Sverige. I dag har vi mer penger, og vi har valgt å bruke dem til å konsumere mer. Ordet «konsum» betyr å kjøpe og bruke en vare. Et samfunn der man konsumerer mye og raskt, kalles et forbrukssamfunn. Jo flere ting vi kjøper og bruker opp, desto mer råvarer trenger vi fra naturen. En av de mest ettertraktede råvarene er olje. Det er imidlertid ikke en fornybar råvare. En dag vil oljen ta slutt.

Trenger vi virkelig alle tingene vi kjøper? Vi ville nok klare oss ganske bra med færre ting. Slik lever jo faktisk de aller fleste menneskene på jorden; de aller fleste har bare det aller mest nødvendige.

Visste du at...


Hvis alle på jorden skulle forbruke like mye som vi gjør i Sverige, ville vi trenge fire jordkloder.

VISSTE DU AT...


...det finnes en bitteliten gruppe mennesker som har mye mer enn andre.

Visste du at én (1) prosent av verdens befolkning har mer enn dobbelt så mye penger som 6,9 milliarder mennesker til sammen?

Økologiske fot- og håndavtrykk

Alt vi mennesker produserer, bruker og kaster, belaster miljøet. Hvor stor påvirkningen vår er, angis i «økologisk fotavtrykk». Jo større fotavtrykk, desto større påvirkning.

Vi gjør også ting for å beskytte miljøet. Nå har vi for eksempel sørget for at ozonhullet nesten er reparert! Vi kan måle hvor mye vi gjør for en bærekraftig fremtid og hjelper andre med å ta vare på miljøet. Resultatet angis i «økologiske fotavtrykk».

Test deg selv og familien din


Hvilken type shopper er du? Tell sammen resultatet ditt ved å se om du har flest A, B, C eller D.

Foreldrene dine får et stort hull i buksene. Hva gjør dere?
Du har allerede valgt en genser i butikken når du får øye på en annen fin genser. Hva gjør du?
Du ser en reklame for en kul teknologisk dings. Hva tenker du?
Skolen din skal arrangere et loppemarked, og alle blir bedt om å levere inn klær og ting.
Kjøper dere ofte ting til hjemmet deres?

Flest A-er på prøven


Hvis dere hadde flest A-er på prøven, ble dere i kategorien «Shopparen».

Ingenting gir dere en sånn kick som å shoppe! Shopping gir dere energi når dere er slitne, trøster dere når dere er triste og gjør dere glade når dere kjeder dere. Dessuten synes dere det er en hyggelig måte å være sammen med en venn på.

Men hvorfor ikke oppdage nye måter å tilbringe tid sammen på? Man kan jo faktisk bare gå en tur, høre på musikk eller ta en kaffe.

Flest B-er i prøven


Hvis du fikk flest B-er på prøven – da følger dere den gyldne middelveien!

Dere prøver å holde shoppingen på et fornuftig nivå. Før dere kjøper noe, prøver dere å huske å spørre dere selv om dere virkelig trenger det. Har du allerede tre lommebøker, trenger du jo ikke en fjerde, bare fordi den så fin ut i butikken.

Flest C-er i prøven


Hadde dere flest C – Softish...

Dere handler bare hvis dere virkelig trenger noe. Inn i butikken, henter det dere skal ha, ut av butikken. Oftest kjøper dere noe på nettet som dere virkelig trenger. Å handle fyller en funksjon, men er egentlig ikke noe dere tenker så mye på. Det finnes morsommere ting å gjøre i livet, som å spille musikk, chatte med venner… eller slappe av i sofaen!

Flest D-er i testen


Hadde dere flest D-er – flott at dere tar vare på planeten!

«Å dele er å bry seg»

Hvordan ville samfunnet vårt se ut hvis vi begynte å dele mer? Å samle på seg massevis av ting og klær som vi sjelden bruker, er jo egentlig å sløse med jordens ressurser. For å produsere en bomulls-T-skjorte brukes det for eksempel 1 250 liter drikkevann. Samtidig har en milliard mennesker ikke rent vann å drikke.

Vi kan faktisk påvirke denne situasjonen ved å ta smartere valg.

  • Når du kjøper klær – spør deg selv: «Trenger jeg virkelig dette?»
  • Når du har brukt den – luft den ut av og til i stedet for å vaske den etter hver bruk.
  • Når du har blitt lei av det – bytt klær med en venn, selg det på loppemarked eller doner det til veldedighet.

Gjør garderoben din mer miljøvennlig

  • Kjøp brukt, så får du unike vintageplagg!
  • Kjøp heller færre klær, men av bedre kvalitet, så varer de lenger!

Gi de gamle klærne dine nytt liv!

  • Arranger en «klærbyttedag» i nabolaget! Da får alle klær som er nye for dem – helt gratis!
  • Dere kan også donere klær i god stand til klærinnsamlinger eller bruktbutikker.

Fiks greiene!

I dag lever vi i en «kjøp og kast»-kultur. Vi bryr oss egentlig ganske lite om tingene våre. Når noe går i stykker, prøver vi ikke engang å reparere det, men kjøper straks et nytt.

Dette har industrien regnet ut, og de produserer mange husholdningsapparater med en levetid på 6–7 år. Mye av det som selges i dag, er ikke laget for å vare lenger enn det.

Vi må igjen se verdien i tingene våre. Det er bra både for lommeboka og for klimaet. Vi må dessuten lære barna at hver eneste ting som produseres, har kostet både jordens ressurser og menneskelig arbeid. Det er på tide å forlenge levetiden til tingene våre!

Gammelt blir nytt!

I denne utfordringen skal dere pusse opp gamle ting og ta «før og etter»-bilder!

1. Finn frem en gjenstand som det er greit å endre på. Se gjennom gamle ting på loftet, i kjelleren eller på nærmeste loppemarked.

2. Tenk ut et nytt design – og hvorfor ikke en ny funksjon?

3. Ta et bilde av gjenstanden, et såkalt «før»-bilde.

4. Reparer og puss opp gjenstanden.

5. Ta et bilde av det omformede objektet.

6. Vis frem alle de nylig omstilte gjenstandene i klassen, eller heng opp «før-og-etter»-plakater

Du er ferdig med kapitlet! Godt jobbet!