I dag snakkes det mye om beredskap, om å forberede seg på uforutsette hendelser som stormer som velter trær over kraftledninger og tørke som fører til vannmangel og branner.
Vi bruker internett veldig mye. Vi chatter med hverandre, sender e-post, spiller, lærer oss ting, finner viktig informasjon og bestiller billetter. Vår avhengighet av internett kan bli et problem hvis det plutselig slutter å fungere. Da kan mange ting i hverdagen vår bli påvirket.
Kommunen din vil hjelpe alle innbyggere, men det kan ta litt tid. Derfor må vi alle ha mat og vann hjemme til minst en uke. Det ordner de voksne i livet ditt, men alle i familien kan bidra!
Det betyr at det er lurt å være forberedt på hvordan man klarer seg en stund uten internett, i tilfelle noe slikt skulle skje.
Sveriges Radio P4 er radiokanalen man bør lytte til hvis noe skjer. Hvert fylke i Sverige har en egen P4-kanal som gir innbyggerne lokale nyheter.
Radiofrekvensene for de ulike fylkenes P4-kanaler – skriv dem ned og ta vare på dem!
Blekinge
fylke: 87,8–100,7
Dalarna:95,9–103,4
Gotland:100,2
Gävleborgs fylke: 89,6–103,8
Hallands: 97,3–103,8
Jämtlands:88,2–103,6
Jönköping fylke:89,1–103,4
Kalmar:91,2–107,8
Kronoberg fylke:99,5–101,0
Norrbotten fylke:96,9–103,7
Skåne:89,5–103,7
Stockholms fylke:93,8–103,3
Södermanlands fylke:88,7–100,1
Uppsala:95,2–107,3
Värmlands fylke:92–105
Västerbotten fylke: 100,2–103,9
Västernorrland: 94,5–103,9
Västmanland fylke:100,5
Västra Götalands fylke:93,8–103,7
Örebro:89,8–102,8
Östergötlands:94,8–103,9
P4 fortsetter å sende selv om internett eller mobilen slutter å fungere.
Derfor er det lurt å vite hvilken P4-kanal som er din, slik at du kan lytte hvis noe alvorlig skulle skje.
Vi har to ulike former for radiofrekvens – analog og digital.
Den analoge radioen
Lytt til radioen hjemme eller i bilen
Der finnes det ofte en knapp eller en innstilling der det står «P4» etterfulgt av navnet på ditt område.
For eksempel: P4 Malmöhus, P4 Stockholm eller P4 Göteborg.
Den klassiske radioen som har eksistert lenge. Radioen med antenne, som også er vanlig i biler. Den analoge radioen sender radiosignaler som bølger gjennom luften. Lyden kommer direkte, akkurat nå. Du dreier på en knott eller trykker på en knapp for å finne riktig frekvens.
Den digitale radioen
Den digitale radioen sender lyden som data, omtrent som når vi sender SMS. Når lyden strømmer ut i rommet, har
dataene – enere og nuller – blitt omdannet
til analoge lydbølger. Lyden kommer via internett (nettradio) eller sendes gjennom digitale
radiosignaler (DAB-radio). Med digital radio kan du ofte pause og spole tilbake,
og du kan velge et bestemt program.
Vi lytter til digital radio på mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner med internettilgang, samt på DAB-radioer og i nyere biler. Digital radio kan ha mange kanaler på samme frekvens.
Analog radio (FM), med veiv eller batteri = Ja
Digital radio (DAB) med batteri = Ja
Digital radio via internett = Vanligvis nei
Den digitale DAB-radioen sender radioprogrammer digitalt via radiobølger, mens nettradioen sender programmer digitalt via internett.
En VMA er en viktig varselmelding som sendes ut når noe alvorlig skjer. Det kan være en stor ulykke, en brann med farlig røyk, eller hvis noe i samfunnet ikke fungerer som det skal. Når det kommer en VMA, ønsker man at alle skal få vite hva som skjer og hva de skal gjøre for å være trygge.
Du kan høre en VMA på flere måter:
Noen ganger skjer det ulykker. Det kan oppsstå brann, to biler kan kollidere, eller noen kan falle ned fra stor høyde. Da trenger man rask hjelp.Hvis du ser en alvorlig ulykke, ring 112.Det er nødnummeret vi ringer når noen trenger øyeblikkelig hjelp.
Når du snakker med personen hos SOS Alarm, er det viktig at du oppgir følgende:
Mens du forklarer alt dette, sender SOS en alarm til brannvesenet, politiet eller ambulansen. De drar av gårde så fort de kan for å hjelpe til.
1. Tøm en stor PET-flaske.
2. Fyll den med vann. OBS! Ikke helt opp til kanten, for vann utvider seg når det fryser – en full flaske kan sprekke i fryseren.
3. Den frosne flasken kan brukes som kjølekloss, og når den har tint, har du ekstra drikkevann.
Alle husholdninger i Sverige må ha et vannlager som strekker seg over minst en uke. Omtrent 3 liter per person per dag + litt ekstra hvis man har kjæledyr.
Det er få mennesker som har alt de trenger, verken i livet eller i beredskapsboksen sin. Vi kan løse det meste, sammen. Har du hørt ordtaket «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe»?
Det samme gjelder beredskapen: Ingen har alt, men alle har
noe.
I et hus bor det mennesker med ulike talenter og beredskapssett. Familien med barn helt nederst har en bil med full tank . Mannen helt øverst har hundre liter vann. Kvinnen på vinduskarmen har ti sekker ris. Katteeieren har 150 stearinlys. Hun som jobber hjemmefra har tre powerbanker og en solcelledrevet mobillader.»
De aller fleste kan ikke telefonnumrene til familie eller venner utenat. Hvis mobilen går tom for strøm og ikke kan lades, kan du kanskje låne mobilen til noen. Men de har jo ikke telefonnumrene dine...! Da har du stor nytte av en telefonliste.
Lag en telefonliste med familien din!
Politi, brannvesen, helsestasjon, låsesmed og rørlegger er viktige telefonnumre å ha lett tilgjengelig, men husk også familie, slektninger og venner. Noen ganger er det folk i nærheten av dere som er spesielt flinke til forskjellige ting – kanskje noen som er flink til å reparere ting, noen som kan mye om første hjelp eller noen som alltid vet hva man skal gjøre når det blir litt vanskelig.
Det kan være lurt å skrive ned telefonnummeret til slike personer også. Da vet dere alltid hvem dere kan ringe hvis dere trenger hjelp – både i vanlige situasjoner og hvis noe uvanlig skulle skje.
Noen ganger kan det skje ting som fører til at strømmen går, eller at man ikke kan dra og handle som vanlig. Da er det godt å være forberedt! Sammen kan familien lage sin egen krisekasse – en eske med viktige ting som hjelper dere hvis noe uventet skjer. I den kan dere for eksempel ha lommelykter, vann, litt mat, tepper og ting som gjør at dere kan holde dere varme og trygge.
En kriseboks er en smart førstehjelpsboks som hjelper dere å klare dere bedre hvis noe skulle skje. Da trenger dere ikke å bekymre dere, for dere vet at dere klarer dere. Å forberede kriseboksen er noe dere alle kan gjøre sammen. Det vil føles godt å være forberedt!
Når det skjer noe alvorlig i samfunnet – som strømbrudd, stormer, oversvømmelser, sprengninger, ulykker eller andre kriser – sprer informasjonen seg utrolig raskt. Hvis det kan være vanskelig for oss voksne å ta det inn over oss, kan vi forestille oss hvordan det kan oppleves av barna.
Bilder og overskrifter kan virke skremmende. Samtidig er barn nysgjerrige, lytter til voksnes samtaler og fanger opp mer enn man tror. Barn har vanskelig for å skille mellom fakta og rykter. Derfor er du som forelder utrolig viktig.
✔️ Forklar rolig og enkelt! Fortell hva som har skjedd med ord som passer til barnets alder. Fokuser på det viktigste og unngå detaljer som kan skape unødvendig uro.
✔️ Bekreft barnets følelser! Det er helt greit å være redd, bekymret eller tankefull. Barn trenger å høre at følelsene deres er normale, og at du er der for dem.
✔️ Svar på spørsmål – men ikke gi for mye informasjon! Barn stiller ofte direkte spørsmål. Svar ærlig, men kortfattet. De trenger trygghet, ikke flere detaljer.
✔️ Vis at de voksne har kontroll! Forklar at det finnes folk som jobber med å løse situasjonen: redningstjenesten, politiet, helsevesenet og myndighetene. Det gir barna en tryggere følelse.
✔️ Hjelp barnet med å finne riktig informasjon! Både voksne og barn støter på rykter på sosiale medier. Vis at det finnes pålitelige kilder – som Sveriges Radio P4 og krisinformation.se – og at det er disse dere skal stole på.
✔️ Vær til stede! I krisesituasjoner er det viktigere enn noensinne at barna får ekstra tid, faste rutiner og trygghet.
Krisinformation.se – kriseinformasjon for voksne
Lilla krisinfo.se – informasjon til barn om beredskap og kriser
Når det skjer noe alvorlig i samfunnet, rammer det også barn. På Lilla Krisinfo finnes informasjon fra svenske myndigheter rettet mot barn og unge.
Sivilforsvarsmyndigheten –råd til privatpersoner
Sivilforsvaret deler informasjon med alle som bor i Sverige. Her finner du våre råd til deg som privatperson – om alt fra tilfluktsrom til beredskap og brannsikkerhet.
I brosjyren får du råd om hvordan du kan forberede deg og hva du bør gjøre hvis det oppstår en krise. Du kan laste den ned digitalt eller bestille flere eksemplarer.